Oktober 2006: Politiet i Bergen starter opprullingen av et østeuropeisk prostitusjonsnettverk. Fra et vindusbord på Børs Café skal hallikene ha styrt sexselgende kvinner på gaten utenfor.

Saken ender med bergenspolitiets første fellende dom for menneskehandel.

I flere år har både politikere, Riksadvokaten og Politidirektoratet instruert politidistriktene om at menneskehandel skal prioriteres høyt.

En gjennomgang BT har gjort, viser stor skjevhet i politiets suksess med å ta menneskehandlere: Over halvparten av de rettskraftige dommene, 8 av 13, stammer fra politiet i Bergen.

«Suksessformel»

— Jeg tror bergenspolitiet har funnet en suksessformel som politiet ellers i Norge kan og bør lære av, sier Astri Aas-Hansen, statssekretær i Justis- og politidepartementet (JD), og føyer til:

  • Jeg håper ikke denne skjevheten betyr at politiet andre steder i landet nedprioriterer menneskehandel.

Til forskjell fra de fleste andre politidistrikter, har Hordaland opprettet en egen spesialisert gruppe, Exit, med både etterforskere og jurister som skal etterforske menneskehandelsaker. Nettopp det kan være suksessformelen, mener Birgitte Ellefsen. Hun har tidligere vært leder for Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM), og er spesialist på temaet menneskehandel.

Hun tror neppe det er mer menneskehandel i Bergen enn i andre norske byer.

— Jeg tror heller dette sier mest om innsatsen til politiet, påtalemyndigheten og hjelpeapparatet i Hordaland. Det er et uttrykk for at man har jobbet jevnt og trutt, og at folkene som jobber med det har tilegnet seg kunnskap både gjennom kurs og arbeidet med sakene. De er blitt bedre på å se hva som er menneskehandel, sier Ellefsen, som dag er høgskolelektor ved Politihøgskolen.

Kulturforståelse

Politiadvokat Rudolf Christoffersen er en av juristene som er fast tilknyttet Hordaland politidistrikts Exit-gruppe. Han tror også spesialisering og kunnskap har vært viktig, og berømmer politimesteren for å ha satt av ressurser til å satse på området.

— Dette er svært ressurskrevende saker, som krever at man vet hva man skal lete etter, sier Christoffersen.

Han mener forståelse for andre kulturer er viktig.

— I saker der vi jobber med ofre fra Nigeria, er det for eksempel avgjørende å vite noe om voodoo, og hvordan det brukes for å kontrollere kvinnene, sier politiadvokaten.

«Look to Bergen»

Bergenspolitiets suksess blir lagt merke til også i regjeringen.

— Vi spør oss jo hvorfor de får det så bra til nettopp i denne byen, sier statssekretær Astri Aas-Hansen i JD.

Derfor skal norsk politis arbeid med menneskehandelsaker nå under lupen, i form av en nasjonal evaluering.

  • Vi må finne ut eksakt hva som har vist seg å fungere i Bergen. Samtidig må vi gå nøye gjennom hvordan politiet andre steder jobber. Ett av spørsmålene er hvorfor så mange anmeldelser blir henlagt. De henlagte sakene kan skjule mange ofre for menneskehandel, sier JD-statssekretæren.

Ifølge Aas-Hansen er det ikke utenkelig at «bergensmodellen» på sikt blir en slags mal for menneskehandelarbeid for resten av politi-Norge.

  • Målet er å få til enda bedre etterforskning av disse sakene, særlig med tanke på hvilke bevis som trengs for å få til tiltaler og fellende dommer.