— Og så rister vi løs. Skuldrene opp til ørene. Pust inn, fyll opp, hooold - og pust ut. Ssssssss ...

Korets dirigent og primus motor Alfhild Waage Gjertsen (73) står midt på gulvet og gestikulerer ivrig. Foran seg har hun åtteogførti spreke pensjonister, den yngste 65 og eldste 87 år. Alle iført splitter nye kordrakter.

— Aaah. Hendene i været. Alle sammen! Og strekk ut! Aaaaaah.

Startet på Danckert Krohn

I år er det tretti år siden Waage Gjertsen, som har bakgrunn fra blant annet Filharmonisk Kor og Collegium Musicum, ble ansatt som aktivitetsleder ved det den gang flunkende nye Danckert Krohn Seniorsenter. Hun satte straks de eldre i sving med både trim, dans - og korsang. Seniorkoret var født.

— I dag er dessverre ingen av de opprinnelige medlemmene, unntatt meg, tilbake. Men vi har god tilstrømning til koret. Det er viktig for meg å se fremover, og at medlemstallet er stabilt. Vi kunne for eksempel trengt noen flere basser, ymter hun frempå.

Da Waage Gjertsen overtok som daglig leder ved Landås Seniorsenter i 1992, tok hun koret med seg. Og da hun gikk av med pensjon, fulgte koret videre med henne som «frifanter». De var innom Ulriken skole, før de for noen år siden slo seg til ro i den nye Baptistkirken på Slettebakken.

— Her er det godt å være. Kirkerommet er flott å synge i, og vi har god plass både til kaffepauser og konserter. Og så har vi det veldig kjekt sammen. Alle er gode venner. Vi reiser på turer, og besøker hverandre hjemme også. Ja, vi bryr oss rett og slett om hverandre, skyter korformann Karen Mjaatvedt inn.

Betty fra Wales

Ved det store flygelet sitter Betty Wagner-Larsen (84). Den vevre damen har støttebandasje på høyre hånd.

— Huff, ja, jeg har artritt i tommeltotten. Men hånden min fungerer fint så lenge jeg har støttebandasje på, forklarer hun på sjarmerende norskengelsk.

Betty kommer nemlig fra Wales, der hun vokste opp i et hjem fylt av musikk. Moren var sangerinne, og selv har hun spilt piano så lenge hun kan huske.

— Jeg kom til Norge i november 1945. Og siden har jeg bodd her. Ble jo forelsket i en norsk flyger under krigen, da. Vi giftet oss i Sjømannskirken i Cardiff i 1944, med Shetlands-Larsen som min manns forlover. Ja, han var onkelen til min mann. Onkel Leif, forteller hun.

Et sosialt møtested

— Det er koret som holder meg i live. Uten det ville jeg lagt meg ned i sengen - og blitt der. Dette er ukens absolutte høydepunkt, smiler enken Betty og stemmer i med Purpose fra Maria Stuart.

— Det å stå i sangkor er veldig sosialt. Alle enkemenn burde prøve det. De blir alltid godt mottatt, forsikrer Liv Ottzen og blunker muntert mot tenorrekken.

— Ja, jeg stortrives. Her er vi alle venner, smiler bassen Aksel Nikolaisen (86) fornøyd.

Et par av de eldste kormedlemmene har satt seg på benkeradene i kirken. Det tar på å stå rett opp og ned i flere timer. Men det betyr slett ikke at de skulker unna. Fra stolene høres stødig sang, som blander seg med koret fremme ved alteret: Eg ser deg utfor gluggen ...

— Jeg er glad sangene sitter. Dette er jo bare gøy. Egentlig skulle vi hatt en dårlig generalprøve for å få en god konsert søndag. Nei, dette lover ikke bra, erter dirigenten. Og får humrende smil i retur.

Vi forlot Baptistkirken til tonene av Anthem fra musikalen Chess. En sang så vakker at det ga frysninger nedover ryggraden. Og det lover jo bra for søndagens jubileumsforestilling ...

UT MOT HAAAVET: Seniorkoret feirer sine første tretti år med en, dessverre utsolgt, jubileumsforestilling i Baptistkirken på Slettebakken førstkommende søndag. Her synger kormedlemmene av full hals under gårsdagens generalprøve, iført splitter nye uniformer.<p/>FOTO: HELGE SUNDE
TO VIKTIGE BRIKKER: Dirigent Alfhild Waage Gjertsen (til venstre) og pianistinne Betty Wagner-Larsen sørger for at Seniorkoret holder høy korstandard.<p/>FOTO: HELGE SUNDE