Fra før var det flere militære veisperringer gjennom den rwandiske provinsbyen Kibungo. Da folkemordet startet i april 1994, ble flere sivile sperringer også satt opp.

Formålet: Å stanse tutsier, ifølge Sadi Bugingo.

Han er tiltalt for drap eller medvirkning til drap på 2000 mennesker. Selv avviser han enhver tilknytning til drapene.

— De sivile veisperringene ble opprettet for å stanse folk, forklarer han i Oslo tingrett.

Han sitter i vitneboksen på tredje dagen, og blir spurt ut av påtalemyndigheten.

- Betalte, men døde likevel

— Hvilke folk skulle stoppes, spør aktor Petter Mandt.

— De spurte etter id-kort. Om det sto at du var tutsi, kom du ikke forbi veisperringen. Du ble tatt og drept, svarer Bugingo.

Ifølge ham, fikk dem med ID-kort som sa at de var hutuer, passere. Noen tutsier kunne også betale seg ut.

— Men det var også noen som betalte og likevel døde, sier den 47 år gamle rwanderen. Han kom til Bergen i 2001, og bodde der helt til han ble pågrepet i fjor.

«Hutu Power»

Folkemordet i Rwanda hadde sin bakgrunn i en ekstrem raseideologi, ofte kallet «Hutu Power», utviklet av hutueliten som styrte regjering og hær.

I offisiell propaganda ble tutsier kallet «kakkerlakker» som måtte utryddes.

Det hundre dager lange folkemordet er regnet som et av de best dokumenterte folkemordene noensinne.

- Selv problemer

Bugingo har forklart at han selv hadde store problemer med å bevege seg rundt i byen, og måtte ha eskorte for å kunne være trygg. Han satt flere ganger på med en soldat i regjeringshæren som var nabo.

Slik svarer Bugingo på spørsmål om hvorfor han visste om problemene ved veisperringene.

— Fordi jeg også opplevde problemer ved veisperringene.

— Ble de drept på stedet eller tatt bort?

— Jeg vet ikke, sier Bugingo.

Rettssaken begynte tirsdag, og skal vare frem til jul.

MASSEGRAV: Denne massegraven er rett ved siden av kommunehuset i Birenga, rett ved siden av Kibungo. Rundt 1000 mennesker ble massakrert her under folkemordet i Rwanda i 1994.
Sean Meling Murray
VED SYKEHUSET: Ved denne massegraven i Kibungo, det østlige Rwanda, er flere av ofrene fra sykehuset i Kibungo gravlagt. I dag minner kors om folkemordet.
SEAN MELING MURRAY