Striden om hvilket korps som skulle være byens eldste aktive har opp gjennom årene ført til at Dræggens Buekorps har stilt seg ganske avvisende til Skutevikens jubileumsmarkeringer. Som for eksempel ved 100 års jubileet i 1953. Da gratulerende korps marsjerte inn på Skutevikstorget, glimret bare ett korps med sitt fravær. Dræggens, sies det. Det samme hadde skjedd ved 80 års jubileet i 1933. De andre korpsene trommet opp, mens Dræggens uteble. Riktignok sendte de et telegram ý Muligens har tiden leget de fleste sår. Det vil vise seg når guttene i Skuteviken i dag feirer korpsets 150-årsjubileum, med soldatmiddag på Grand, avduking av buekorpsstatue ý og mottakelse av gratulanter i Bøkkergaten. Kanskje kommer de, Dræggeguttene. De som er i Skuteviken klokken 16.30 i dag får se. Fane med «stutehovve» «Når Skutevikens Bauekorps ska' ut å gå, så har di en fane med itt stutehovve på», het det i riktig gamle dager da Skuteviken rommet mange slaktere. Men som i flere andre buekorps gikk det noen år før Skutevikens fant sin profil. For da korpset i sin tid ble startet av ikke mindre enn 26 gutter, hadde det buen som håndvåpen, men i 1865 ble disse tønnebåndsbuene byttet ut med tønnestavskårder. I 1868 ble det gjort våpenbytte igjen, tilbake til buer (eller armbrøster). Så ý i 1883 ý gikk korpset over til å bli bataljon, og fikk rifler. Inntil man i 1832 byttet riflene med armbrøster igjen. En tradisjon man har holdt på gjennom gode og mindre gode tider. Mindre gode tider var det spesielt fra begynnelsen av 1960-tallet, da Skuteviken ble et fraflyttingsstrøk og barnefamilier begynte å trekke ut mot de ytre bydeler. Det hele endte med noen års av og på-drift på 1960-tallet og noen års stillstand rundt 1970. Men i Skuteviken husker man ennå med takknemlighet at selv om korpset var «i bero» på 110 års dagen i 1963, så ble dagen markert med taler av sjefene både i Mathismarkens Bataljon og daværende Ladegårdens Bataljon. Sjef i tre år I år mobiliserte sjefen gjennom de tre siste sesongene, Martin Trones (18), 55 gutter på linje. Selv har sjefsveteranen vært med i korpset siden 1991, blant annet som 1.soldat, heltroppssjef og 1.slager. Og er femte generasjon buekorpsgutt i slekten. Hvem slår sånt? Om buekorpsenes fremtid har Martin sjef beroligende ord til bergenserne: ý Det har alltid gått opp og ned med rekrutteringen. For tiden er det et par korps som sliter litt. Men oppslutningen om 17. mai var større i år enn i fjor. Og selvfølgelig har Skutevikens sin marsj. Slik slutter teksten, skrevet av B. M. Berentsen: «Kjekt følger vi deg, buekorps. Deg ønsker vi alt hell og lykke, deg vil vi verne om, besmykke, vår kjære, minnerike tradisjon. Vær hilset, kjære, gamle fane, som stolt har vaiet først på vår bane. I 53 ble du til, enn ung og fritt du vaie vil.»

KILDER: TORSTEIN SLETTEN: «BUEKORPSENE I BERGEN». LOTTE SCHØNFELDER: «DE BERGENSKE BUEKORPS».

Skutevikens Buekorps

STIFTELSESDAG: 8. juni 1853.

FARGE: Rødt.

EFFEKTER: Buer og hellebarder.

FANEN: Rød med byvåpen og ekeløv.

RÅDSLOKALE: Skuteviksveien 48.

EKSERSISPLASS: Bøkkergaten.

SJEFEN: Skuteviken-sjefen gjennom de tre siste sesongene, Martin Trones, sammen med adjutant Truls Lier. Bak: Fanebærer Even Rødland.<p/>FOTO: KNUT STRAND