Ja, han sa det egentlig rett ut, initiativtakeren til Fjellveifesten 2006, da han talte under en av de innlagte Champagne-pausene på marsjen fra Fløibanestoppet i Fjellveien til det naturlige treffstedet, Bellevue.

— Det var først da jeg var 10 år at jeg kunne se over vinduskarmen i huset vårt i nummer 58, sa Martin Bjelland etter at Champagnekorkene hadde falt til ro.

— Før det hadde jeg bare sett blå himmel og vakre fjell, fortsatte han.

— Da dro min far meg til side og sa at det måtte komme før eller siden, messet Martin Bjelland, mens ekte barn av Fjellveien rutinert fikk i seg nok et glass med de edle dråpene.

— Så pekte min far ned mot byen og sa, nesten ropte Bjelland: «Det der - det er allmuen».

Bedremanns barn?

Martin Bjellands selvopplevde historie ble godt mottatt av de 56 andre festdeltakerne. Det kom ingen rå latter fra dem som vokste opp i dette området på 1950-, 60- og 70-tallet. Mer naturlig latter, en sånn javisst-snakket-Martins-far-rett-latter. Og så smalt det i flere korker før følgebilen med Champagnekassene ledet an til neste pause, selvfølgelig med «Champagnegaloppen» som den hyppigst spilte melodi på medbrakt musikkanlegg.

Ja, selvsagt slapp Rolf Berntzens og Lothar Lindtners avdøde stemmer også til, innimellom. Og du gjettet rett. «Oppi Fjellveien, hen me Mulelven ...» runget oppover mot de fasjonable husene, og nedover mot, ja nettopp, allmuen. For når bedremanns barn feirer en lykkelig oppvekst, ja da skal det høres.

Lykkelige fjes

— Jeg vil ikke si at vi følte oss finere enn andre da vi vokste opp. Men vi hadde det veldig kjekt. Fellestrekket må vel være at vi var flinke til å leke ute. Husk at vår oppvekst var før aktivitetstyranniet og barnesikringen. Men vi overlevde, og setter enormt pris på endelig å kunne møtes til en gatefest, sa Anne Karen Bjelland til BT, like etter at 57 lykkelige fjes hadde møtt hverandre klokken 18.07 i går. Det merkelige tidspunktet skyldtes selvsagt Fløibanens rutetider. Noe de alltid måtte forholde seg til. Før.

— Egentlig er det vel få av oss som bor særlig langt unna der vi tråkket våre barnesko, fortalte Janicke Meyer, oppvokst i det huset kanskje hele Bergen mener er det vakreste av de alle. Det hvite, flotte, med den gode utsikten ned mot allmuen, det du står bak når du lener deg over gjerdet ved Fløibanestoppet.

— Men det har da vitterlig adresse Fjellien? Så Fjellveifesten 2006 slipper andre til også? Kanskje innbydes man etter antall sifre i bankbøkene, tenkte BTs utsendte medarbeidere, men tok feil.

— Vi har faktisk bedt noen fra Skansemyren også. Og noen fra nedover der, sa Anne Karen Bjelland og pekte, ja faktisk ned mot allmuen. Men ikke helt ned. Det får da være grenser ...

HELGE SKODVIN
HELGE SKODVIN
HELGE SKODVIN