Dette har de felles: De møter stadig voksne og ungdommer med historier som ligner på den til Janne Mai og broren Ronny Lothe Eliassen.

Det handler om oppvekst med rus og omsorgssvikt, ofte overgrep, og hvor noen — naboer, skole, politi eller barnevern - visste om forholdene.

Gatejuristen: - Vi får inn et par mennesker som forteller rimelig tilsvarende historier, hver måned. Jeg har tre slike saker liggende på skrivebordet mitt akkurat nå, sier gatejurist Jon Henrik Kismul.

Strax-huset: - Jannes historie er voldsom, men det er mange som har en voldsom historie. Vi har kontakt med mange som har en historie noenlunde lik det Janne forteller, sier leder Hugo Torjusen.

Blå Kors: - 40–50 prosent av sakene vi har minner veldig om Jannes historie, sier psykologspesialist Kari Ravnanger.

Utekontakten: - Med skam å melde, det er ikke et enestående tilfelle. I våre arkiver finnes det mange ungdommer og søskenflokker med historier som tilsier en oppvekst under helt uverdige forhold, sier leder Marit Sagen Grung.

Bymisjonen: - Forrige uke var jeg på båttur med 30 mennesker. Bare der hørte jeg to lignende historier, sier daglig leder Leif Jarle Theis.

Alle tiår

To ganger i uken har Gatejuristen åpent for rusmisbrukere.

Siden de startet i Bergen i 2009, har mange kommet for å søke erstatning eller vederlag. Gatejuristen er et tiltak fra Kirkens Bymisjon.

— Vi har barn fra 1950-60-tallet og frem til det siste tiåret som forteller rimelig tilsvarende historier, sier gatejurist Kismul.

BT har fortalt historien til Janne Mai Lothe Eliassen lillebroren Ronny som i årevis opplevde grov omsorgssvikt i hjemmet. Varslene og bekymringsmeldingene til barnevernet var mange.

Søskenparet ble værende hjemme, også da meldingene om seksuelle overgrep begynte å komme.

14 frivillige

Leif Jarle Theis i Bymisjonen mener denne gruppen mennesker har en svært dårlig rettssikkerhet.

— Ansvarlige instanser har ikke tatt nødvendige grep i barndommen. Likevel har ikke disse personene krav på fri rettshjelp i dag. Det er så mange personer som ikke får belyst sine historier, sier Theis.

Rundt 20 saker er blitt sendt inn til statens sivilrettsforvaltning av Gatejuristen siden oppstarten i 2009. Ingen av dem er så langt avgjort.

Et nettverk av 14 advokater jobber på frivillig basis for Gatejuristen. En av dem er Laila Kjærevik.

— Vi ser at mange vil ordne opp i livet sitt, etter det de har opplevd. Men tilbudet er dårlig. Som advokat kan du søke om fem timers fri rettshjelp for en klient, men det er ikke mye når du skal innhente dokumentasjon fra en rekke arkiver, sier Kjærevik.

- Heldagsjobb

— Det er en gruppe som står fryktelig svakt stilt. Å få ut dokumenter er en heldagsjobb. Så får du brev om stadig mer dokumentasjon. Det er en stor påkjenning, og mange er helt avhengig av hjelp for å få det til, sier Jon Henrik Kismul.

Gateprest Leif Jarle Theis sier han ønsker seg bedre ordninger for dem samfunnet sviktet som barn.

— Fri rettshjelp skal hjelpe de vanskeligstilte. Det er en sannhet med modifikasjoner i dag, sier Theis.

Flertall har opplevd vold

Blå Kors driver Kompasset, et tilbud til barn av alkoholikere og andre rusmisbrukere. De får inn 5–10 nye saker hver måned, der ungdommer både under og over 18 år henvender seg.

I en undersøkelse ved Kompassets avdelinger i Bergen, Sandnes, Oslo og Trondheim, oppga 63 prosent av de over 100 spurte at de hadde opplevd psykisk vold. Det ble definert som gjentakende verbale krenkelser, systematisk fornedring, overdrevet kontroll av atferd og gjentakende ydmykelser i barndommen. Den psykiske volden varte i gjennomsnitt ni år av barndommen.

45 prosent hadde opplevd eller blitt truet med fysisk vold.

— De forteller at de ikke vet hva de kommer hjem til. Mor og far kan være fulle eller ha abstinenser, og da bare går de og venter på når drikkingen begynner.

— Fellesnevneren er at de er konstant utrygge. Det går ut over dem både hjemme og på skolen. De vet hvordan de skal ta vare på andre, men ikke på seg selv, sier Kari Ravnanger i Kompasset.