• LAR SEG SMITTE: Anders Lund (24) fra venstre og Øystein Helseth (21) velger å la seg smitte med ETEC-bakterien.

    FOTO: HANNE HESZLEIN-LOSSIUS

  • GOD STEMNING: Tross hyppige toalettbesøk er stemingen på rommet god.

    FOTO: HANNE HESZLEIN-LOSSIUS

  • FORSKERNE: Steinar Skrede til høyre og Anne Berit Guttormsen er to av forskerne som nå jobber for å utvikle vaksinen mot ETECbakterien.

    FOTO: PRIVAT

De lar seg smitte med E-coli

20 legestudenter ved UiB har de siste månedene deltatt i ekstraordinært forskningsprosjekt.

ETEC ( Enterotoksigen Escherichia coli) er en bakterie som forårsaker diare og magekramper, og folk flest kjenner den som synderen bak turistdiaré.

For barn i utviklingsland kan møtet med bakterien føre til alvorlig underernæring og er i verste fall dødelig. Siden 1970-tallet har forskere verden over jobbet aktivt med å lage en vaksine mot bakterien, men hittil har ingen lykkes.

Nå håper forskere ved UiB at de sammen med frivillige medisinstudenter skal klare oppgaven.

- Lærer av å være pasient

Anders Lund (24) er førsteårs legestudent og har sammen med studiekamerat Øystein Helseth (21) bestemt seg for å la seg smitte av bakterien.

Etter at de har latt seg smitte av bakterien må de begge innlegges på isolat på Haukeland universitet sykehus i ti dager.

- Jeg tror det er veldig lærerikt for fremtidige leger å ha opplevd pasientrollen, sier Helseth. De vektlegger at de har fått god informasjon om studien, og at de føler seg trygge på det som venter dem.

- Vi har jo også snakket med andre studenter som har vært innlagt i forbindelse med prosjektet, og de kan fortelle at det har gått fint, forteller Lund.

- Er dere idealister?

- Det er klart at vi aldri hadde gjort dette hvis ikke forskningen hadde vært så viktig. Det er jo en belastning å gå gjennom en diaréperiode, sier Lund.

Fredag 20. april flytter han og Helseth inn på isolatet på sykehusets infeksjonsavdeling.

Studien har fått høy oppslutning blant studentene, og den siste uken har isolatet vært brukt av to jenter fra samme studiekull, Christina Bjørnå Spade (23) og Margrethe Rosvoll (22).

- Var veldig skeptiske

De to jentene drakk løsningen med bakterien i for en uke siden. Etter det har det blitt mange doturer, men stemningen på isolatet er fortsatt god.

- Vi har jo løpt en del på do, forteller Rosvoll. Først var jeg veldig redd for at vi skulle slåss om doen, men det har heldigvis ikke vært noe problem, forteller hun.

Etter at de hadde latt seg smitte var hun den første som ble syk.

- Jeg ble akutt dårlig forrige lørdag, og løp frem og tilbake på do den dagen. Søndag ble jeg forstoppet, sier hun. Venninnen, Christina Bjørnå Spade, slapp litt billigere unna, men har til gjengjeld vært syk lengre.

Alle deltakerne i studien får antibiotikabehandling med Ciprofloxacin etter fem dagers sykeforløp.

- Vi var veldig skeptiske da vi ble introdusert for studien, forteller Margrethe. Vi ville absolutt ikke utsette oss for en slik sykdomsperiode. Men så ble vi etter hvert veldig nyskjerrige. Jeg lurte på hvordan det var å ligge på isolat, og hvordan det er å være pasient.

I tilegg tenkte jeg masse på hvor unødvendig det er at barn skal dø av diaré, og da er det en liten innsats å ligge her i 10 dager, sier Rosvoll.

Luktelys og musikk

- Men hvordan har livet på isolatet artet seg den siste uken?

- Vi tok med oss luktelys, sier Christina og peker på det store stearinlyset som sprer vaniljelukt i sykehusrommet. I tilegg setter vi på musikk hver gang en av oss løper på do, ler hun.

Det er snart eksamensperiode for de to legestudentene, og på bordet ligger biokjemibøkene sammen med kalkulatorer og skrivebøker.

- Får dere lest?

- De første dagene var det litt vanskelig å konsentrere seg, men i dag har vi lest en del, sier Christina. Ellers har vi fulgt rettsaken på TV og sett på aktiviteten som skjer på den nye helikopterlandingsplassen som ligger utenfor vinduet, foteller hun.

Brudte intimsoner

Studentene som deltar på studien legges inn to og to. - Dette innebærer jo at en del intimsoner blir brudt. Vi har snakket masse om bæsj for å si det sånn, ler Margrethe.

- Men når vi kan bidra med noe positivt ved å være med på prosjektet er det verdt det, legger Christina til.

På toalettskålen er det festet en hvit plastbøtte som de to jentene leverer avføringsprøver i.

- Så skal prøven veies, undersøkes med tanke på form, farge, bakterier og blod, forteller Margrethe. Denne oppgaven er det avdelingens sykepleiere som tar seg av.

- Vanskelig å påføre folk sykdom

En av prosjektets forskere er Anne Berit Guttormsen. Hun er overlege på intensivavdelingen ved Haukeland Universitetssykehus og professor II ved UiB. Som intensivlege er hun viktig for studien i tilfelle noen av deltakerne skulle bli ordentlig syke.

Da vil det være nødvendig å gi dem væskebehandling, kanskje til og med intravenøst. Foreløpig er det ingen som har hatt behov for en slik behandling.

- Prosjektet som heter EntVac er et internasjonalt prosjekt med tett samarbeid mellom Baltimore, Maryland, Oslo og Bergen, forteller Guttormsen.

- Til å begynne med gikk vi litt på tå hev. Det er jo kontroversielt å påføre folk sykdom, sier hun.

For det er nettopp det som må til. Hvis studentene ikke blir syke, kan det tenkes at de ikke danner antistoffene som må til for å påvise bakterienes proteiner som kan inngå som deler av en ny vaksine.

- Studien har vært gjennom og godkjent av Etisk komité for medisinsk forskning. I tillegg får alle studentene legetilsyn daglig, forteller hun.

Nå leter forskerne etter et større sted slik at de kan utvide prosjektet.

- Vi må opp i antall for at dette skal bli enda bedre, legger hun til.

- Hvordan har det vært å ha med studentene på dette prosjektet?

- Vi er veldig godt fornøyde med gjennomføringen av prosjektet. Det er tilfredsstillende å ha medisinstudenter som frivillige, vi snakker jo på mange måter samme språk, noe som bidrar til at vi er trygge på at de forstår hva studien går ut på, forklarer Guttormsen.

Støttet av Helse Bergen

Det unike forskningsprosjeketet har mottatt støtte fra flere hold.

- Betydelige midler til forskningen er gitt gjennom GLOBVAC. Helse Bergen støtter oss med bevilgninger til Bergen kliniske vaksine konsortium ledet av infeksjonsseksjonen, forteller Steinar Skrede, som er seksjonsoverlege der.

Haukelands medisinske avdeling bidrar med egnete isolater og medarbeidere i sykehuset bistår underveis i alle forsøkene. For å unngå at øvrige pasienter på sykehuset skal berøres av prosjektets ressursbruk har Skredes rolle blant annet gått ut på å koordinere sengeplasser.

- Det er alltid konkurranse om sengeplassene på et sykehus. Når vi utsetter frivillige for sykdomsfremkallende mikrober må vi påse at det foregår under korrekte forhold, også med hensyn til koordinering av isolater, sier seksjonsoverlegen.

Skrede forteller også at hovedandelen av midlene fra Helse Bergen har gått til finansiering av studiemedarbeidere, i hovedsak forskningssykepleiere.

En effektiv ETEC-vaksine vil kunne redde hundretusener

Halvor Sommerfelt er professor i internasjonal helse ved UiB. Han forteller at bakterien studentene i Bergen nå får har en lang og spesiell historie. Bakterien ble isolert fra et barn med diaré i Guinea-Bissau i Vest-Afrika på midten av 1990-tallet.

- Så ble den klonet ut og dyrket frem ved UiB, deretter ved Centre for Vaccine Development ved University of Maryland i USA, forteller Sommerfelt.

Forskerne har foretatt en såkalt helgenomsekvensering av bakterien hvor alle bakterienes gener sekvenseres. Dette gjøres for at man skal være sikre på at den ikke inneholder noen farlige gener. I tillegg er det undersøkt på forhånd hvilke typer antibiotika som tar livet av bakterien.

- Arbeidet foregår under veldig kontrollerte forhold. Det blir som når man kjører et fly. Det er hele tiden flere personer som deltar og som er ansvarlige.

 Når vi gir blandingen med bakterien til de frivillige er det to sykepleiere til stede. Bakterien taes sammen med en oppløsning med helt vanlig natron for å nøytralisere magesyren. Etter to til tre dager vil cirka halvparten av deltakerne utvikle symptomer på infeksjonen, forteller Sommerfelt.

- Hvor nære er dere en vaksine?

- Vi øyner nå noen kandidatmolekyler som kan brukes i fremtidige vaksiner. Vår målsetting er at vi kan bidra til å utvikle en vaksine som vil kunne beskytte barn i utviklingsland mot ETEC-diaré, det vil kunne bedre deres ernæringsstatus og overlevelsessjanser, sier Sommerfelt.

Hvert år dør omlag 2-300.000 barn av sykdom som skyldes ETEC-smitte, langt flere blir underernærte av bakterien.

Ville du latt deg smitte frivillig hvis det kunne bidra til å utvikle en vaksine? Si din mening i kommentarfeltet!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.

Velkommen til debatt i Bergens Tidende. Vi setter pris på sterke meninger. I våre kommentarfelt er det høyt under taket, men vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis respekt for andre debattanters meninger, etnisitet, religion og legning. Husk at mange leser dine ytringer her på bt.no. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå. Du må skrive under fullt navn.

Vennlig hilsen Gard Steiro, sjefredaktør.

Siste fra Lokalt

Bilder

PÅ ISOLAT: Christina til høyre og Margrethe har ligget en uke på isolat etter at de frivillig lot seg smitte av bakterien. FOTO: HANNE HESZLEIN-LOSSIUS

PÅ DO: Her leveres avføringsprøvene som skal hjelpe forskerne å utvikle den livsviktige vaksinen mot ETEC. FOTO: HANNE HESZLEIN-LOSSIUS

ETEC: Her er bakterien som forårsaker underernæring, langvarig diaré, og andre alvorlige helseproblem for barn i utviklingsland.