Vår skipper er en høflig mann, og hilste med fløyten. Ingen svar. «De hilste ikke tilbake», sa vi. «Det var rart», sa skipperen og så på oss litt sjokkert. Det var ikke slikt han var vant til. De to utkikkene på broen vår bare ristet på hodet.

Vi fortsatte. Etter en tid kom vi forbi Kvamsøy, uten å gå på grunn. Men det gjorde «Granvin» her i en snøføyke i 1934. De sto fast, og maskinist Harald Angeltveit og stuerten rodde i land for å ringe etter hjelp. De hadde ingen andre muligheter for å be om assistanse den gangen.

Da «Granvin» ble trukket fri av Norsk Bjergningskompani, hadde hun ingen skader i skroget. Det gikk bra, ingen ble skadet. Hun var et lykkeskip, likevel.