Stiftelsen av Vågens Bataljon gikk, for å si det mildt, ikke upåaktet hen. Ryktet hadde spredt seg, og en liten gruppe aktive og gamlekarer møtte opp for å bivåne begivenheten. De ble skysset ut av Jan-Erik Olsson, gammel Marke-gutt og Vågen Bataljons «far».

— Jentene har aldri hatt adgang hos guttene, derfor skal ikke guttene ha adgang hos jentene, sa Olsson.

Spetakkelet i gang

Så begynte spetakkelet. Det skulle være unødvendig å si at det ble avisdebatt. En kvinnelig sosialantropolog mente redningen for buekorpsene ville være å få inn jenter, men en rekke bergenserinner, eldre så vel som yngre, sa at jenter ingenting har i buekorps å gjøre.

Det skulle man tro buekorpsgutter av alle aldre var enig i, men nei. «Dersom småjenter vil være med, bør de få lov til det,» sa en gamlekar fra Nordnæs. Fjeldets Bataljons blad, Fjeldgutten, tok en rundspørring blant buekorpssjefene, og der var de fleste negative. En kalte det provoserende, flere reagerte mot at det var en voksen som stod bak, men to av sjefene mente at hvis jentene klarte å stille et korps, var de velkomne. Det er lov å prøve seg.

Vågens og Lungegaardens

Vågens Bataljon var en realitet. Og fire år senere kom Lungegaardens Buekorps. Da observerte man at fem av guttekorpsene var representert ved innvielsen av Lungegaardens selvlagde fane. Sammenhengen med reaksjonen mot «det stod en voksen bak» er klar - det ble spontan applaus da Lungegaardens sjef sa at «dette er et korps stiftet og drevet av jenter, på jentenes premisser.»

Et par av Lungegaardens jenter var også med i den sammensatte representasjonstroppen som dro til Hongkong for vel et år siden. Men med på Buekorpsenes Dag har jentene aldri vært.

VÅGET: Bergens første buekorps for jenter, Vågens Bataljon, ble stiftet 1. juni 1991, og det vakte selvfølgelig debatt. Men jentene marsjerte uforferdet ut midt i Bergen.
ARKIVFOTO: BJØRN ERIK LARSEN