I Statsarkivet i Bergen er det oppbevart mange skatter fra fortiden. En slik skatt er eksemplaret av de første norske pengesedlene fra 1695.

Pengesedlene fra 1695 var ikke bare de første norske pengesedlene, men også de første papirpengene i det dansk-norske riket.

Manglet kontanter

Det var helt spesielt at det ikke var statsmakten eller et offentlig bankvesen som tok initiativ til å få trykket opp papirpenger, men en privatperson.

Mannen var kjøpmann Jørgen Thormøhlen (egentlig het han thor Møhlen) i Bergen. Grunnen til at han ba Kongen om å få lage egne papirpenger, var hans store problemer med å skaffe nok likvide midler etter forlis, skipskapringer og nedgangstider.

Noe av årsaken til likviditetsproblemene hans var en avtale inngått mellom Danmark-Norge og Brandenburg i 1692 som førte til at Thormøhlen mistet store inntekter på øyen St. Thomas i Vestindia.

Thormøhlen fikk tillatelse fra kong Christian V (1646-1699) den 22. juni 1695 til å trykke opp og ta i bruk pengesedler i det nord— og vestenfjelske Norge. Pengesedlene skulle kunne løses inn i sølv etter gjeldende vekselkurs, og Thormøhlen selv sto som garantist. Sedler pålydende 10, 20, 25, 50 og 100 riksdaler ble satt i produksjon.

Todelt seddel

Pengesedlene besto av to deler. En del ble revet av og kunne brukes i stedet for sølv. En kontrolldel (talong som i et loddhefte) var oppbevart i rentekammeret i København.

I tillegg til Jørgen Thormøhlens signatur på venstre side, var sedlene autorisert. Det vil si at de også var signert av Jacob Sørensen og Lauritz Mouritzen, som begge var ansatt som renteskrivere ved rentekammeret.

Kong Christian Vs monogram var trykket på midten av seddelen, slik at den ene delen var på pengeseddelen og den andre var på kontrollseddelen.

Når pengesedler som hadde vært i bruk kom tilbake til København, sjekket man at den brukte seddelen og kontrollseddelen hadde samme kontrollnummer. Rivekanten og kongens monogram måtte også passe nøyaktig sammen. Disse sikkerhetsforanstaltningene gjorde det nær sagt umulig å lage falske sedler.

På hollandsk bøttepapir

Pengesedlene ble trykket på hollandsk bøttepapir; et håndlaget papir laget av bomullsfiller. Sedlene ble satt i sirkulasjon i september 1695.

Thormøhlen hadde planer om å bruke papirpengene til å kjøpe inn varer i Nord- og Midt Norge, for så å eksportere dem til utlandet. Med inntektene fra dette salget skulle han i løpet av en fem års tid kunne innløse sedlene. Det viste seg fort at pengesedlene ikke hadde den nødvendige tillit hos folk. Jo større vansker Thormøhlen hadde med å løse inn sedler i sølv, jo flere ville løse dem inn. Pågangen for å få innløst sedlene i sølv var langt større enn Thormøhlens sølvlager.

Tapte 20.000 kyr

Det endte med en dundrende konkurs for Thormøhlen. Både staten og privatpersoner led store tap som følge av Thormøhlens pengesedler. Det er anslått at staten tapte mellom 21 og 22.000 riksdaler, og at privatpersoner tapte rundt 20.000 riksdaler.

Dette var svimlende tall. I praksis tilsvarte denne summen mer enn 20.000 kyr, eller man kunne kjøpt 1200-1300 vestlandske gårdsbruk for summen.

Selv om Thormøhlens pengesedler på slutten av 1600-tallet var regnet som verdiløse, er de i dag verdt svært mye både som historiefortellende arkivstykke og som samlerobjekt.

THORMØHLEN: Det eneste kjente maleriet av Jørgen Thormøhlen.
Privat