— Vi har ekstra fine kaker i dag fordi vi har fått en ekstra fin gate i byen, sier antropolog Ola B. Siverts og ber arkitektene forsyne seg av søte herligheter dekket med frukt og sjokolade.

Det er felleslunsj hos Arkitektgruppen Cubus i Berstadbygget. Byplanlegger og landskapsarkitekt Axel N. Sømme får både kake og applaus. For nå har han vært med på å sette sitt preg på nok et byrom i Bergen.

— Jeg tror Strandgaten blir en ny storstue, den vil i hvert fall få en ny rolle, sier Sømme som har utformet Strandgaten sammen med Arne Sælen (eks-Cubus) og keramikerne Kari Aasen og Eli Veim.

Mens foto av gatens lyse granittdekke, lyktestolper og bosspann vises på skjerm foran lunsjbordet, inntas kaker og kaffe fra hvitt, tradisjonelt servise. Ikke en designkanne i sikte. Møbleringen er nøytral, beskjeden. Vi hadde kanskje forventet noe mer fancy av et såpass stort (21 ansatte) og prisbelønnet arkitektkontor.

30-årsjubileum

Men Cubus ble ikke etablert for å fôre verken arkitekter eller kunder med moteriktig design. Idealisme var drivkraften da arkitekter fra tre forskjellige firma gikk sammen og ble til Arkitektgruppen Cubus i 1972 - med bevaring av Marken som første kampsak. Tre av stifterne er fortsatt med i det medarbeidereide arkitektkontoret som også har sosialantropolog (Siverts, daglig leder fra 1988-97), by- og regionplanlegger, landskapsarkitekter og ingeniørøkonom (daglig leder Erik Wald-Jacobsen) på lønningslisten.

Cubus-nestorene Odd Løvset, Helge Borgen og Bertam Brochmann forteller at arkitektkontoret ble etablert ut fra et engasjement i Bergen. Utgangspunktet var å gi et alternativ til den etablerte arkitekturen i Norge, å skape en motvekt til Oslo. Nå kalles det «Bergensskolen», som representerer en mer tverrfaglig måte å jobbe på, med kunstnersamarbeid fra prosjektstart.

Cubus begynte i Vikinghallen. I kontorlandskapet i Berstadbygget er det atskillig lavere under taket. Men det forhindrer ikke at Cubus-vyene når stadig lengre.

Hentet til Vejle

Den tverrfaglige satsingen har vært en suksess, og særlig byrommene blir lagt merke til. Ikke bare i Bergen. Cubus får oppdrag stadig lengre vekk fra Ole Bulls plass.

Da rike, men litt anonyme Vejle i Danmark ville satse på ny arkitektur og byforming for å tiltrekke seg flere folk, kontaktet de Cubus.

— Hovedarkitekten fra Lyon og mannen som tegnet Bilbao-museet (Frank O. Gehry, red.anm.) er involvert i arkitektursatsingen, og av en eller annen merkelig grunn fant Velje frem til Bergen og Cubus, sier Sømme en smule beskjedent mens foto fra Vejle vises på skjermen.

— Det hjalp vel at magasinet Landskab hadde en stor artikkel om Cubus sine plass- og gateprosjekt i Bergen, supplerer Ola B. Siverts.

Nå har Vejle fått en plass foran hovedbanegården og flere mindre gateprosjekt signert Cubus. Og tilflyttingen har økt.

Europeisk landskapspris

Mens de fortærer de ekstra flotte kakene, blir Cubus-folket enig om at flotte omgivelser gir stolthet og økt selvfølelse. Det er kanskje ingen oppsiktsvekkende nyhet, men det er likevel ikke mange norske tettsteder som har gjort så mye med det. Men noe er i ferd med å skje ...

I Vardø, der befolkningen i løpet av de ti siste årene er redusert fra 4500 til 2500 innbyggere, er det blitt livsviktig å finne på noe som kan holde på folk, både de som bor der og de som besøker Norges eneste arktiske by. Derfor har Vardø valgt ny havnepromenade — med akvarium som bringer folk rett ned i storhavet - som sitt tusenårssted. Utforming: Arkitektgruppen Cubus fra Bergen.

Havnepromenaden eksisterer foreløpig bare i skisseformat, men Nord-Norge har etter hvert fått flere områder formet av Cubus. Den største suksessen så langt er nok Kabelvåg Torg i Lofoten. Plassen med båtformer i stein er blitt belønnet med Nordnorsk Arkitekturpris og Europeisk Landskapsarkitekturpris (2. premie).

Preger Bergen

Men i Bergen har Cubus ikke bare lagt igjen fingeravtrykk for ettertiden. Hele sentrum er preget av kontorets sans for stein: Ole Bulls plass, Olav Kyrres gate, Vågsallmenningen, Vetrlidsallmenningen... Byrom som i vår fikk Statens Byggeskikkspris.

Forrige uke sto Strandgaten ferdig og snart skal nye og bilfrie Festplassen ta form, 15 år etter at Cubus kom med de første skissene.

— Er det ikke betenkelig at en så liten gruppe mennesker former så store deler av byen?

— Det er selvsagt en diskusjon om ett miljø skal få forme så mye. Men Cubus har medarbeidere med ulik alder og bakgrunn. Dessuten samarbeider vi med forskjellige kunstnere og andre arkitektkontorer. Og ettersom vi stort sett får våre oppdrag gjennom konkurranser, kan man vel si at det like mye er juryens smak som preger byen, mener Siverts og Sømme.

Kakefatene er tomme, kaffen drukket opp. Nytt leilighetsprosjekt på Nordnes og skolebygg i Kristiansand er blitt presentert for kollegiet. Inne i kontorlandskapet venter telefoner og tegnebrett.

Antropolog Ola B. Siverts forholder seg mest til de store linjene. Han mener nøkkelen til Cubus-suksessen ligger i samarbeid. Når kontoret får et nytt oppdrag, går som regel to-tre personer sammen om idéutviklingen. Én velges som leder, én som skyggeleder. Og ideelt sett skal gruppen også ha en kritisk partner å rådføre seg med. Når første utkast legges frem for resten av kontoret, får en av de andre ansatte i oppdrag å spille djevelens advokat. Slik sikrer de seg en kontinuerlig evaluering av prosjektene underveis.

Produktdesign

— Axel! Telefon til deg, det gjelder anbudet i Olav Kyrres gate ...

Snart skal øverste del av Olav Kyrres gate gjøres ferdig. Lyktestolper, busskur, benker, bosspann - alle disse produktene er designet av Cubus. Til sammen er 20 Cubus-produkter i produksjon og genererer flere arbeidsplasser i diverse bedrifter.

— Konsentrerer Cubus seg om byrom fordi Bergen generelt fokuserer mer på bevaring enn spreke nybygg?

— Det er vel heller slik at vi får mange byrom-oppdrag fordi vi har fått rutine og kunnskap om disse tingene. Men når det gjelder Bergen kommune og nybygg, kan vi vel si at vi har gitt opp, i hvert fall i forhold til skolebygg. Alt handler om pris; kommunen holder anbudskonkurranser, ikke arkitektkonkurranser, mener Siverts og Sømme.

Vi står på skifergulvet i kontorets resepsjon. Veggene er malt burgunder og mosegrønn. Møterommet er mørkegrått. Farger i tiden.

Kanskje er de nye lyktestolpene og bosspannene i Strandgaten også tidstypiske? Hva vil vi synes om dem om femti år? Og hva vil vi da mene om Magne Furuholmens planlagte keramikkrukke på øvre del av Vågsallmenningen?

— Faren når man former mange områder på samme tid er at ting blir tidstypisk. Men alt trenger ikke lages for evigheten. Det var jeg som foreslo Furuholmen. Mange forbinder ham bare med a-ha, men han har laget flere, store utsmykninger. Jeg tror krukken blir et spennende og frodig element. Det er selvsagt en fare å lage for spektakulære ting, da kan man på en måte bruke opp plassen. Det spektakulære i et byrom skal først og fremst være det som skjer der. Men øvre del av Vågsallmenningen trenger en attraksjon, andre plasser gjør det ikke. At det blir debatt rundt det, er bare fint. Det ville være trist hvis ting skjedde i byen uten at noen mente noe om det, sier Axel N. Sømme.

I så måte er han byplanlegger på rett sted.

SISTE SUKSESS: Fornyelsen av Strandgaten kom i stand etter initiativ fra Arkitektgruppen Cubus. Forrige uke sto gaten ferdig, en måned før planen. Lyst granittdekke med innfelt keramikk, nye lyktestolper og bosspann; alt designet av Cubus. Julestjernene hentet gatens velforening fra Frankrike.

Former byen: Arkitektgruppen Cubus består av fra venstre arkitekt Bertram Brochmann, ark. Helge Borgen, landskapsark. Hanne Pollen, byplanl./land.ark Axel N. Sømme, ark. Cato Mørner, ark. Ane Martens-Nielsen, ark. Odd Løvset, sekretær Linda Grymyr, land.stud. Erik Bjerklund, ark. Rune M. Karlsen, sosialantropolog Ola B. Siverts, teknisk tegner Carlos M. Bardaji. Foran: ark. Trude Ellingsen, ark. Maria Molden, land.ark. Kari Bentdal og ark. Elin Strandenes. Daglig leder, ingeniørøkonom Erik Wald-Jacobsen, tekn. tegner Ruth Svellingen, ark. Lars Tørresen og ark. Thale Bjørnerheim var ikke til stede da bildet ble tatt. (Foto: Rune Sævig)