• Bergen er jo en gøy by å studere i, men når du gruer deg til å dra hjem, blir ingenting gøy, sier fortvilte studenter.

Karoline Hamre (23) leide før sommeren et rom i noe hun trodde var et hyggelig jentekollektiv i Bergen. Ved studiestart gledet hun seg til å flytte inn sammen med seks andre jenter.

Utleier annonserte med «et flott kollektiv med 8 romtyper». Da Hamre ikke selv hadde anledning til å gå på visning, sendte hun sin søster og hennes samboer.

Hybelverten viste nabohybelhuset med begrunnelsen at det andre «var så rotete etter eksamen». Men han forsikret om at de to hybelhusene var helt like.

Gitt bort rommet

Da Hamre flyttet inn, viste det seg at det var 14 personer, både jenter og gutter, som bodde i hybelhuset.

— Rommet jeg var lovet pr. e-post hadde en annen jente fått. På mitt rom, som var mindre enn forespeilet, sto det en diger varmtvannstank, sier Hamre.

Fellesrommene var heller ikke slik annonsen lovet. De 14 hybeltakerne hadde en sofa, en liten kjøkkenbenk og fire små kjøleskap til disposisjon. I tillegg manglet hybelhuset røykvarslere.

— Jeg følte meg lurt, sier Hamre.

bt.no har flere ganger vært i kontakt med huseier. Han stiller seg uforstående til anklagene.

— Dette er bare ord mot ord. Jeg opplever dette som en offentlig gapestokk, sier han.

Utover det vil han ikke kommentere saken. Det vil heller ikke hans advokat, David Hilton.

- «Patetisk»

Det viser seg at hun ikke var alene om sin fortvilelse over utleieren. Bt.no treffer åtte studenter som alle bor, eller har bodd, i hybelhuset. Dette er hva studentene anklager utleieren for:

  • Opplyser feil om antall beboere i kollektivene.
  • Avtalebrudd, tilbyr andre rom enn de som er kontraktfestet.
  • Gjør for store overslag på skadeerstatninger.
  • Har nøkler til rommene og kommer uanmeldt.
  • Det er ikke trådløst internett i kollektivet, til tross for at det var lovet i annonsen.
  • Utelukker å fortelle om vesentlige mangler ved huset.
  • Det er ikke en brannvarsler i hele huset. Huseier sier det er tidligere beboere som har skrudd dem ned. Studentene forteller også om trusler og sjikanerende e-poster. Karoline Hamre ble spurt av utleier om hun var full da hun rettet krav på e-post.

Da Erik Egeland (24) etterlyste depositumet sitt, fikk han høre at han var en usaklig apekatt.

- Skjulte strømregningen

Hybeltakerne reagerer også på at de aldri skal ha fått se strømregningen.

— Han krever 350 koner fra alle 14 leieboere per måned, uten at vi får tilgang til regningen, sier Hamre.

Studentene ba om et møte med utleier, noe han avviste, ifølge dem. Husverten bor selv på toppen av huset med jentekollektivet.

— Han sier vi er «gjester i hans hus» Men vi er ikke gjester, vi er leietakere, sier Egeland.

De reagerer også på at de må betale husleie for13 måneder i løpet av ett år.

5000 kr for strykejern

Utleier skulle ha 5000 kr for et ødelagt strykejern, og samlet inn 300 kroner fra alle 14 hybeltakere. Han kalte det et «solidarisk ansvar»

— Man orker ikke gå til rettssak for 300 kroner, sier Egeland oppgitt.

Etter endeløse rekker med e-poster og krangling fikk Karoline Hamre nok. Hun bestemte seg for å flytte ut etter tolv dager.

Hun ble da nektet utbetaling av depositumet. Først da bt.no begynte å ringe om saken, ordnet det seg med depositumet.

Flere av de tidligere leietakere forteller at de også har hatt problem med utbetaling av depositumspengene.

- Graverende

Advokat Petter Rysst i Bergen er meddommer i Husleietvistutvalget. Han mener leieforholdene for studentene er graverende.

— Denne avtalen er åpenbart forfattet av utleier selv. Husleieavtalen har til dels betydelige avvik fra husleieloven, sier han.

Advokaten mener huseiers henvisning til «solidarisk ansvar» går langt utover det som er rimelig. Han mener også at huseiers krav om 13 måneders husleie er klart i strid med regelverket:

— At leier skal betale en måneds husleie på forskudd er klart i strid med reglene om depositum, og leier kan kreve dette beløpet uavkortet tilbake med tillegg av lovens høyeste rente uansett hva utleier anfører som motkrav.

Advokaten påpeker at leieobjektet har en mangel dersom det leies ut uten røykvarsler.

— Det samme gjelder husrom som ikke har en alternativ rømningsvei foruten hovedinngangen.

— Jeg er av den oppfatning at leierne her kan heve avtalen og fremme krav om leieavslag i leieperioden. Leierne kan også kreve refundert det de er blitt pålagt av ekstrautgifter utover husleien. En leietaker kan alltid heve leieavtalen uten oppsigelsestid dersom manglene er vesentlige.

Utleiers ansvar å dokumentere

Bt.no har snakket med Husleietvistutvalget (HTU). Dette er organet studentene må gå til i første omgang hvis de skal klage inn saken.

— Hvis utleier nekter å frigi depositum på grunn av påståtte skader eller ubetalt leie, og leieboer mener dette er uriktig, må de kreve depositumet utbetalt. Hvis dette ikke fører frem, kan de klage til Husleietvistutvalget og kreve depositumet utbetalt. Det er da utleiers oppgave å dokumentere sine påstander ved å gi et tilsvar på leietakernes klage til HTU, sier rådgiver Andreas Madsen.