Colonia Miramonte 24.3 1980: Erkebiskop Romero holder minnemesse i kapellet til et kreftsykehus som ligger cirka 10 minutters kjøring vest for sentrum i hovedstaden i El Salvador. I kapellet er sykehusets nonner og familien til den som minnes. Idet Romero avslutter prekenen og skal til å begynne med nattverden, kommer plutselig en mann inn i kapellet, stiller seg i midtgangen og skyter fra tre til fem meters hold. En 22 millimeters kule treffer Romero i brystet på venstre side. Det er ikke noe akuttmottak på sykehuset, så erkebiskopen bæres ut til lasteplanet på en pickup, og kjøres til et sykehus like i nærheten. Der blir han erklært død.

En FN-studie konkluderte med at det var grunnleggeren av høyrepartiet Arena og tidligere major i den salvadoranske hæren, Roberto D’Aubuisson, som ga ordren til å myrde Romero. Det er ukjent om D’Aubuisson handlet på eget initiativ ettersom han var på CIAs lønningsliste.

Så hva var det som var så truende med erkebiskopen at han måtte bøte med livet?

Romero ble stadig omtalt som marxist, og selv i våre dager er meningene om Romero delte — særlig i Latin-Amerika. I likhet med pave Frans hadde han svært utfordrende tanker om kirken og de fattige. Han forkynte at en kirke som ikke fordømmer urettferdigheten de fattige blir utsatt for, overhodet ikke er en sann Jesu kirke.

«Sosiale forskjeller er synd»

Romero mente at store sosiale forskjeller er en skandale av dimensjoner og stor synd i religiøs forstand. Et liv i fattigdom er et direkte angrep på menneskets verdighet. Han mente også at arbeid for Guds rike og rettferdighet ikke er politikk: «Det er bare slik at evangeliet krever mer engasjement i historien fra dagens kristne.»

Det er mannen bak denne tenkemåten pave Frans erklærte som martyr i begynelsen av feb-ruar. Prosessen har tatt 35 år og er en ruvende seier for dem som er overbevist om at de fattige har sete på første rad i Guds rike. Med fokus på Romero sitt offer sender pave Frans et krystallklart signal om at han virkelig ønsker en kirke der de fattige er i sentrum. Fattigdom og de fattige er satt på dagsorden. Det har få paver før ham maktet å gjøre.

Her kan du se bilder rett etter at Romero ble skutt og video fra en tale han holdt dagen før.

Hans bakgrunn fra Latin-Amerika - ulikhetens kontinent - er nok mye av forklaringen. Og som den første paven fra kontinentet gir det nok Frans en ekstra glede å rette søkelyset mot Latin-Amerikas største religiøse ideal: Erkebiskop Óscar Arnulfo Romero y Galdámez fra El Salvador.

Fra konservativ til radikal

Men opprinnelig var Romero en svært konservativ og Opus Dei-vennlig prest. Han ble faktisk utnevnt til erkebiskop for å demme opp for den sosialt progressive og engasjerte erkebiskopen Luis Chávez y González, som hadde forarget det salvadoranske oligarkiet i nesten 40 år. Prestene i bispedømmet reagerte med forferdelse og diskuterte om de i det hele tatt kunne feire nattverd med den nye erkebiskopen Romero, som de oppfattet som direkte reaksjonær. El Salvadors nobilitet feiret utnevnelsen og var overbevist om at kirken nå endelig skulle tie om sosial urettferdighet og lave lønninger til arbeiderne. Stor ble overraskelsen i begge leire da den konservative prelaten bare i løpet av noen måneder ble den ypperste radikale forsvarer av de fattige som landet hadde sett på lenge.

Hans prekener ble overført på erkebispedømmets radiostasjon og var det mest hørte radioprogrammet i El Salvador.

Romeros ble en røst det var umulig å overse. Hans prekener ble overført på erkebispedømmets radiostasjon og var det mest hørte radioprogrammet i El Salvador. Han fikk internasjonal oppmerksomhet som resulterte i et æresdoktorat ved Georgetown University i Washington D.C. og nominasjoner til Nobels fredspris i 1978 og 1979.

Enorm drahjelp

Romero satte de fattige i kjernen av frelsen, noe som gjorde at han ofte ble identifisert med den latinamerikanske frigjøringsteologien. Han er hyllet over hele verden som «stemmen til de stemmeløse» og et tydelig eksempel på en hyrde som ga sitt liv for sin flokk. Å erklære Romero som martyr, kan gi paven enorm drahjelp når han sier at kirken først og fremst er for de fattige.

Paven er kanskje enda tydeligere enn Romero. I en preken på Filippinene i januar i år understreket paven at «De fattige er i evangeliets sentrum, de er i hjertet av evangeliet. Hvis vi fjerner de fattige fra evangeliet, så kan vi ikke skjønne hele budskapet om Jesus Kristus».

Trenger ikke mirakel

At erkebiskop Romero nå er martyr, betyr at han kan saligkåres uten at det vanlige kravet om et mirakel etter hans død må oppfylles. Og i det øyeblikket en av Latin-Amerikas mest kjente religiøse forbilder er saligkåret, er han bare noen skritt fra å bli kanonisert i Den katolske kirke og dermed oppnå status som helgen.

Romero satte de fattige i kjernen av frelsen, noe som gjorde at han ofte ble identifisert med den latinamerikanske frigjøringsteologien.

Og flere kan det bli i pave Frans’ ånd. Han er jesuitt, og fokuset på Romero kan åpne for at mange jesuittprester som ble likvidert i El Salvador på 1970- og 1980-tallet også kan bli kåret til helgen på lang sikt. En av Romeros nærmeste venner, jesuitten Rutilio Grande, ble myrdet på vei til gudstjeneste 12. mars 1977. Under en offensiv mot jesuitt-universitetet UCA 16. november 1989 ble seks jesuitter, inkludert universitetets rektor Ignacio Ellacuría, samt deres husholderske og hennes tenåringsdatter, kynisk massakrert av salvadoranske elitesoldater. Pave Frans vil nok ikke ha noe imot at disse og andre heroiske jesuitter blir saligkåret og senere kanonisert.

Kanonisert av folket

Kort tid før han ble drept, uttalte Romero til den mexicanske avisen Excelsior: «Jeg er ofte blitt truet med døden. Som kristen tror jeg ikke på død uten oppstandelse. Hvis de dreper meg, skal jeg oppstå i det salvadoranske folket. En biskop vil dø, men Guds kirke, som er folket, vil aldri forsvinne.»

Se TV-opptak fra Obama-besøk i El Salvador i 2011

Allerede ved sin død ble Romero referert til som både martyr og helgen av de fattige i El Salvador og i Latin-Amerika. Den brasilianske poeten og biskopen Dom Pedro Casaldáliga formulerte det i tittelen på diktet «St. Romero av Amerika: Vår pastor og martyr», skrevet noen få måneder etter mordet på Romero. Så blant folket er han allerede kanonisert, og pave Frans er litt sent ute. Men ved å akseptere Romeros martyrium sender Den katolske kirke et signal om at Romero var kirkens mann, og at hans eksempel er forbilledlig.

CIA: Her er utdrag av CIA-rapporten fra 1987, som ble frigitt i 1993. Det er ukjent om drapsmannen, en tidligere major i den salvadoranske hæren, handlet på eget initiativ ettersom han var på CIAs lønningsliste.
CIA