Prisen for innkrevningskostnader er i gjennomsnitt 32 prosent høyere i virkeligheten enn i lovforslagene som Samferdselsdepartementet sender til de folkevalgte.

Det viser en ny studie hvor halvparten av bompengeselskapene i Norge er undersøkt. For disse selskapene utgjør ekstraregningen 50 millioner kroner. Hvis situasjonen er tilsvarende for alle bompengeselskapene, er altså utgiftene til å samle inn penger på veiene 100 millioner kroner høyere hvert eneste år enn det som var forutsetningen da prosjektene ble vedtatt.

Upopulær pott

Bruk av bompenger for å finansiere veibygging har økt kraftig i Norge de siste tiårene. Om lag halvparten av all veibygging i Norge er nå finansiert av bompenger.

Prosjektene skiller seg fra andre på flere måter. For det første så skal alle bompengeprosjekter komme fra det som kalles et lokalt initiativ, altså at det er lokalsamfunnet som har ønsket å betale ekstraavgift for at deres veiprosjekt skal prioriteres. For det andre må hvert eneste bompengeprosjekt opp som en egen sak i Stortinget. Det skjer ved at Samferdselsdepartementet sender en stortingsproposisjon til de folkevalgte der detaljene i prosjektet beskrives. I lovforslaget ligger også detaljer om finansieringsplanen, og i den ligger den minst populære potten av dem alle, nemlig driftskostnader. Driftskostnader er penger som ikke går til veibygging, men som går til å drive bompengeselskapet. Det er summen det koster å samle inn penger, og det er alltid et ønske om at denne summen er så lav som mulig.

Klarer alt annet

Nå viser en artikkel i en doktorgrad ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) at andelen som de folkevalgte blir presentert for, ofte ikke stemmer.

— I Norge er vi dyktige til å få gjennom prosjekter som krever kompliserte politiske prosesser. Vi har god og brukervennlig teknologi. Men vi klarer ikke å beregne hva det koster å kreve inn penger, sier Morten Welde, som har skrevet doktorgradsavhandlingen.

Han er nå ansatt i Statens vegvesen. Welde mener det er svært oppsiktsvekkende at planleggerne så ofte tar feil når de beregner hva det vil koste å samle inn pengene som skal betale for veien.

— Dette er altfor dårlig. Dette er kostnader som er upopulære. Alle vil ha så lave driftskostnader som mulig, og man kan spekulere på om noen blir fristet til å beregne for lavt, at man legger til grunn et for lavt nivå for at det skal se bedre ut, sier Welde.

Kunstig lave tall?

— Er det tilfellet, statssekretær Lars Erik Bartnes (Sp) i Samferdselsdepartementet, blir det spekulert i å presentere innkrevningskostnader som er for lave for å pynte på prosjektene?

— Nei, det gjør vi ikke. Vi baserer oss på tall vi får fra Vegdirektoratet. Hvis de er feil, skal det avdekkes under gjennomgangen av eksterne konsulenter som gjøres i alle store prosjekter, sier Bartnes.

— Men dette høres ut som svært interessante funn. Vi er interessert i å få disse kostnadene så lave som mulig og vil be Vegdirektoratet gå gjennom funnene og kommentere dem. Vi satt i gang en stor reform av hele bompengesystemet, et arbeid som nå snart har foregått et års tid. Det skal resultere i at antall bompengeselskaper blir betydelig redusert, trolig fra over 50 til maksimalt 18. Vi ser for oss at det betyr store innsparinger.

Hvorfor er de reelle driftskostnadene så mye høyere?

Anne Marit Bjørnflaten (Ap) Årsaken er mange enkeltprosjekter. Da blir det dyrt. Det er alltid en fordel å ha et så godt og presist beslutningsgrunnlag som mulig, men det er vanskelig å beregne både trafikkgrunnlag og driftskostnader.Det vi bør gjøre, er å ha maksimalt ett bompengeselskap i hvert fylke, helst færre. Da får vi bedre kontroll enn det vi har i dag med 55 forskjellige bompengeselskap.

Knut Arild Hareide (KrF), leder Knut Arild Hareide (KrF), leder Det er veldig uheldig at Stortinget blir feilinformert om at innkrevingskostnadene er lavere enn de reelt sett er. Da har vi ikke gode nok kontrollmekanismer. Det som overrasker meg, er at kostnadselementene burde ikke være veldig vanskelig å regne seg frem til, for det er ikke den vanskeligste jobben. Kanskje har ikke andelen bompengebrikker vært så høy som forventet. Vi må vurdere å ha bompengebrikke i alle biler.

Bård Hoksrud (Frp) Dette viser at det er styggdyrt å betale på avbetaling, og det er det vi gjør med bompenger. Det er ikke sjokkerende. Vi hadde dette eksempelet fra E18 der en veldig stor del av pengene blir spist opp av kostnader. Årsak er at Statens vegvesen tar seg godt betalt for å gi opplysninger om bilene, at mange ikke bruker betalingsbrikke i bilen. Og så tror jeg en årsak er at det ikke er god nok kontroll og styring av bompengeselskapene.

Øyvind Halleraker (H) Øyvind Halleraker (H) Det er fordi vi har en organisering av denne sektoren som ikke plasserer ansvar der ansvaret hører hjemme. Unødvendig høye innkrevningskostnader blir i stor grad påført selskapene av staten fordi alle ordninger de må benytte, er det staten som har pålagt dem. Det er Statens vegvesen som eier og som har ansvar for utstyret, og for at det virker, men kostnadene for driften er det bompengeselskapet som må betale.