I årtier har sauer og lam på sommerbeite vært et fast innslag for turgåere på Ulriken, Vardegga, Rundemanen og andre deler av den bergenske fjellverden. Men det kan det snart bli slutt på, hvis kommunens vann— og avløpsetat får gjennomslag for nye bestemmelser.

— Vi vil oppheve den eksklusive beiteretten bøndene i Varegga Grunneigarlag har på kommunal grunn, sier sjefingeniør Arne Seim i Bergen kommune til BT. Denne beiteretten er nedfelt i en avtale fra 1990.

1400 sauer

Årlig sender rundt 30 bønder i grunneigarlaget 1400-1500 sauer og lam på sommerbeite i Byfjellene. Med ujevne mellomrom beveger flokker seg helt ned til bebyggelsen i Fjellsiden, helt til Beiteveien (!) i Starefossen.

— Undersøkelser har påvist for høye tarmbakterienivåer både i Svartediket og tjern og bekker som ligger innenfor nedslagsfeltet. Denne forurensningen kan spores tilbake til sauene, sier sjefingeniør Seim.

— Men representerer saueperlene noen reell risiko?

— Det gjelder å være føre var. Får vi svikt i et vannbehandlingsanlegg, kan vi være ille ute, sier sjefingeniøren.

Nei til gjerde

Innskrenkningene i sauenes bevegelsesfrihet foreslås i utkastet til nye bestemmelser for Svartediket og Sædalen vannbehandlingsanlegg. Forslaget skal snart ut på høring, før politikerne får byfjellssauene i fanget.

Nedbørsfeltet er kommunens eiendom, og omfatter vestsiden av vannskillet på Vidden, Vardegga og over Rundemanen. Varegga Grunneigarlag organiserer bønder fra Sædalen og Nattland i sør til Jordal og Hjortland i nord.

— Sauene er lykkelig uvitende om hvem som eier grunnen de beiter på. Hvordan skal dere hindre dem i å komme over vannskillet?

— Det er uaktuelt å sette opp gjerde for å dele hele fjellområdet i to. Et slikt inngrep vil bli for kostbart og heller ikke passe inn i området. Et aktuelt tiltak er å sette opp stengsler, for eksempel øverst i dalførene som leder ned til Svartediket, sier Seim.

Han mener tilsyn og gjeting av sauene også er aktuelt.

Det nye forslaget innebærer at det er kommunens plikt å gjennomføre tiltakene. Samtidig har Bergen kommune rett til å jage sauene ut av nedbørsfeltet.

— Hvis det ikke settes opp gjerde, vil sauene fortsatt bevege seg inn på kommunens eiendom. Det er ikke mulig å holde full kontroll med dem, sier formann i Varegga Grunneigarlag, Kjell-Åge Aardal.

Laget har hatt møter med kommunen om sauebeitingen, men Aardal avviser overfor BT at grunneigarlaget har akseptert oppsigelse av beiterettavtalen fra 1990.

— Dette er uansett kjedelig for oss. Byfjellene har mye godt beiteland, sier han. Han synes kommunen bør rette oppmerksomheten mot alle hundene som året rundt gjør sitt fornødne tett opp i drikkevannskildene.

Aardal oppfatter gjeting som ren nødløsning. - Sauene blir urolig hvis de hele tiden blir jaget omkring, sier han.

Han mener dessuten at gjengroingen på Byfjellene vil akselerere hvis sauene forsvinner.

Sjefingeniør Arne Seim har en annen oppfatning:

— Skal sauene holde vegetasjonstilveksten i sjakk, må antallet dyr være langt større enn i dag. I så fall ville de virkelig utgjort et problem for drikkevannskvaliteten.

SAUE-NEKT: Sauene må finne seg andre beitemarker enn kommunal grunn på Byfjellene. Vann- og avløpsetaten vil oppheve avtale med grunneiere om beiterett i nedbørsfeltet for drikkevannsforsyningen.<br/> ARKIVFOTO. HELGE SUNDE