KARI PEDERSEN

LINN CATHRIN OLSEN (foto)

Det viser en sammenlikning av Bergen kommunes utgifter i 1995 og 2004, som assisterende budsjettsjef Rune Nordtorp har utarbeidet for Bergens Tidende.

For ti år siden gikk 60 prosent av pengene til barnehage, skole og eldre og særlig omsorgstrengende. I år er andelen økt til 66 prosent. Utgiftsveksten er størst innen eldreomsorgen.

— Uten at jeg har analysert tallene, vil jeg anta at mesteparten av økningen skyldes statlige initierte satsinger, sier Rune Nordtorp til Bergens Tidende.

Noe er likevel styrt av politikerne lokalt. Da byens Høyre-dominerte byråd sent i fjor høst la frem sitt første budsjett, var en liten kursendring synlig. Det nye byrådet skrudde opp prisen på SFO og barnehage og brukte de økte inntektene innen eldreomsorgen.

Reformer i kø

Reformene har stått i kø dette tiåret og det har kostet å sette dem ut i livet. I 1997 kom seksårsreformen og med den et helt ekstra årskull inn i grunnskolen. Samtidig ble kommunene pålagt å tilby skolefritidsordning til de minste skolebarna.

Ensengsreformen som ble innledet i 1999, har utløst milliardinvesteringer i nye og ombygde sykehjem.

Samtidig er det viktig å presisere at denne sammenlikningene ser bort fra husleien. Når utgiftene til de eldste og yngste øker, skyldes det at kommunen bruker mer penger på lærerlønner, SFO-assistenter, barnehageansatte og pleiepersonale, blant annet. Nybyggene er holdt utenfor.

Arbeiderpartiets Anne-Grete Strøm-Erichsen satt med makten i Bergen størsteparten av dette tiåret og har fått føle hvordan pålegg fra Stortinget har styrt prioriteringene lokalt.

— Selv om dette var nasjonale reformer, var det jo ikke slik at vi var uenige i dem, understreker hun og legger til: - Men for kommunen har det vært en veldig stor belastning å følge opp.

Byråkratiet strupt

Hvis barn og gamle kan kalles vinnere, er byråkratene taperne. Mens utgiftene til barnehage og skole har økt med 558 millioner på ti år (realendring) og eldreomsorgen 730 millioner, bruker kommunen stadig mindre på administrasjon.

I 1995 gikk 9,2 prosent av kommunens utgifter til «administrative fellesfunksjoner og bystyrets organer». I år er andelen redusert til 6,2 prosent. Realutgiftene er krympet med 60 millioner kroner.

Anne-Grete Strøm-Erichsen mener iveren etter å redusere administrasjonen har tatt overhånd:

— Her har vi kuttet og kuttet etter hvert som økonomien har strammet seg til. Jeg syntes i fjor vi var uforsvarlig lavt bemannet på noen administrative funksjoner. Det kan bli feil å bare gå løs på administrasjonen, sier hun.

Kulturen taper

Kulturen har vært på vikende front de siste tiåret. I 1995 gikk 3,3 prosent av kommunens utgifter til kultur, i 2004 er andelen redusert til 2,6.

Tallene ville sett litt sprekere ut, hvis ikke husleieutgiftene var holdt utenfor. Lysverk-bygget har vært en satsing som faller utenfor i denne sammenlikningen.

Økningen i barnevernsutgifter skyldes trolig en ny finansieringsordning. Kommunene må betale mer for institusjonsplasser, men får til gjengjeld mer fra staten.

At sosialutgiftene er kraftig redusert, har sammenheng med at arbeidsledigheten midt på 90-tallet var langt høyere enn i år, sier Rune Nordtorp.

<b>SISTE FINPUSS:</b> - Budsjettet for neste år føyer seg inn i trenden med at de yngste og de eldste tar stadig mer, sier finansbyråd Henning Warloe (H) som i går kveld finpusset detaljene til dagens budsjettfremlegging.