Marlene Woolgar blir med ett veldig urolig. Hun begynner å gå urolig frem og tilbake på gulvet, snakker raskere, blir mer intens.

— Jeg klarer ikke stå stille, må hele tiden bevege meg. Dette er en utålmodig mann, han arbeider hardt og liker å få ting gjort. Er det noen som kjenner meg?

Ifølge mediet Woolgar er ‹jeg» en ånd som snakker gjennom henne for å få kontakt med en av de rundt 20 personene i salen. Sammen med Darren Brittain er Woolgar i Bergen for å overbringe budskap fra de døde. Seansen skjer i regi av Spirit Bergen.

Spillereglene er enkle: Alt Woolgar og Brittain vil høre, er ja, nei eller vet ikke. Ingen andre opplysninger.

— Det kan være en person i nær familie, en nabo eller fjern bekjent. Det kan være at du er den eneste personen her som kan overbringe en beskjed til familien, sier Woolgar.

- Fikk kontakt

Beate Røen mener hun fikk kontakt med sin døde søster på seansen.

— Min søster var her med meg. De kom med veldig mange detaljer, både om hvordan hun var som person og hvordan hun døde. Hvilken parfyme og leppestift hun brukte, slike ting. Det er litt rart, sier Røen, som har med seg døtre og venninner.

— Nå kjenner jeg at jeg er veldig kald. Det er en påkjenning.

Flere av tilhørerne mener de får kontakt med de døde. Woolgar og Brittain kommer med detaljerte beskrivelser av dem de får kontakt med: Et arr på øret, buskete øyenbryn, oppstaset hår. Han som alltid flørtet og spøkte, hun som alltid skulle ha det ryddig.

- Fisker etter respons

— Publikum kan bli ganske imponert og føler nok at de får fremlagt en del bevis som er ganske overbevisende. Men til en viss grad kan nok noe av det forklares med at den aktuelle personen kan være veldig sensitiv for små signaler hos den andre personen, sier Elisabeth Norman, førsteamanuensis i psykologi ved UiB.

Hun forsker på intuisjon og ubevisst kunnskap, og mener det finnes en del psykologiske mekanismer som til en viss grad kan forklare det som skjer under en seanse. Det kan hende at mediet fisker litt; stiller åpne spørsmål for å sense hva vedkommende responderer på. Samtidig sitter publikum gjerne med et sterkt ønske og håp om at det som sies, er sant.

— Dermed har vi lettere for å legge merke til det som bekrefter ønsket, enn det den klarsynte sier som ikke stemmer. I psykologien snakker vi om «confirmation bias», at vi har lettere for å oppfatte ting som bekrefter ens egen hypotese, enn ting som avkrefter den, forklarer forskeren.

- Må være åpen

Woolgar og Brittain er vant til å måtte svare på kritiske spørsmål.

— Da jeg var ung var jeg veldig opptatt av å bevise for hele verden at det jeg så var virkelig. Men jeg har innsett at jeg ikke kan forandre hvordan alle mennesker er. Man må være åpen for å kunne ta imot, sier Brittain.

Elisabeth Norman vil ikke avvise at det finnes mer mellom himmel og jord, men oppfordrer til en forsiktig og skeptisk holdning.

— Det som er viktig å få frem her, er at personer som oppsøker kontakt med døde kan være i en veldig sårbar situasjon. Derfor er det mange etiske spørsmål rundt en sånn type virksomhet, sier forskeren.

Beate Røen er sikker på at hun fikk kontakt med søsteren sin. Hun vet at mange ikke vil tro på det hun har opplevd, men selv er hun styrket i troen.

— Folk bør ikke dømme meg for det jeg tror på, eller for nysgjerrighet. Man bør heller ikke dømme noen uten å prøve det selv, sier hun.