— Det er ikke sant. Det stemmer ikke.

Trailersjåfør Åge Hustrulid er på lageret i Oslo for å hente last som skal tilbake til Bergen. Klokken er rundt 11, mandag 27. juni 2011.

En av arbeidslederne i Sandvik Transport ber han bli med inn på et kontor. Der forteller han at datteren Ingunn Hustrulid (20) er omkommet i en trafikkulykke på Stanghelle i Vaksdal kommune, under en time tidligere.— Det var et slag som sendte meg rett i bakken. Jeg følte jeg var så veldig langt unna, både i tid og avstand. Det var en trang til å bare være med Ingunn og beskytte henne, Det samme gjaldt familien, det føltes håpløst å være så langt unna de andre, sier han.

Før datteren omkom, hadde trebarnsfaren lest om trafikkdødsfall uten å tenke noe annet enn at det var trist.

— Nå vet jeg hvor ødeleggende og opprivende det er når en av familiens yngste dør. Jeg tror man må oppleve det selv for å forstå det, sier Åge Hustrulid.

OMKOM: Det var i denne trafikkulykken på Stanghelle at Ingunn Hustrulid (20) omkom.
2211-TIPSER

Kastet mot autovernet

Ingunn hadde ikke marginene på sin side. Ett øyeblikks uoppmerksomhet på den lange kjøreturen fra kjæresten på Dovre og familiens hjem på Osterøy, var alt som skulle til.

Rett etter hun har passert Stanghelle, skjener 20-åringens bil over i motsatt kjørebane. Kun 20 centimeter av hjørnet på personbilen traff vogntoget som kom imot, før den

ble slengt som en kasteball mellom autovernet og vogntoget.Tilbake står to foreldre med et barn mindre, Espen (24) og Hilde (19) uten en søster, og besteforeldrene Inger og Anders Hustrulid uten et barnebarn.

— Det er de små, hverdagslige tingene jeg ofte tenker på. Plutselig kunne hun stå i stuen, ta meg på skulderen og utbryte med et smil «Hei pappa! Hvordan går det?», forteller Åge.

Alltid en ny hobby

Ingunn Hustrulid bestemte seg tidlig for at hun ville bli fotograf. Allerede som 12-åring fikk hun jobb hos Fotograf Storebø på Valestrand.

— Hun satte seg mål, og nådde dem alltid. Hun var en som alltid gjennomførte ting, forteller Åge.

Et ungdomsskoleprosjekt fikk Ingunn til å ville bli linjemontør. Etter endt yrkesskole gikk hun i lære hos BKK. Der hadde hun ry på seg for å være modig, reflektert og ha gode ledertalenter. Bare to uker før hun mistet livet, sørget hun for at BKKs jentelag stakk av med seieren i stolpeklatringskonkurransen under NM for montørlærlinger i Drammen.

Farmor Inger husker best hvor lærevillig Ingunn alltid var.

Hun gikk da hun var ni måneder, og viste fra tidlig alder stor kreativitet. Da den vesle jenten oppdaget at hun var for liten til å nå opp til dørhåndtakene, fant hun frem klosser hun kunne stå på.— Hun ville tidlig lære å hekle, brodere og strikke. I ung alder tok hun også imot lammene på gården, av og til alene sammen med lillesøster. Til slutt sa hun «Besto, nå er det kun lefsene dine jeg ikke kan», forteller Inger.

Og ikke hadde hun ro i kroppen, minnes pappa Åge.

— Hun startet å spille kornett i Haukås skolemusikk. Etter et halvår hadde hun spilt ut noteheftet. Da var hun ferdig der, og videre på en ny hobby.

Ikke blant oss mer

Christer (18), Trond (27), Jan (29), Lars (30), Frode (30), Sofie (31), Karsten (36), Linda (45), May (54), Rolf (56), Alf (56), Rosel (56), Harald (71) og Solveig (82).

Disse endte sine liv på veiene i Hordaland i fjor. Søndag deres navn lest opp i Korskirken under den årlige minnemarkeringen for trafikkofre i fylket.

De femten familiene er også invitert til en middag med blant annet politimester Geir Gudmundsen, Høyre-leder Erna Solberg og lederne for en rekke samfunnsinstitusjoner og nødetater.

Til sammen omkom 194 personer på veiene i fylket i perioden 2002-2012.

Ifølge seniorprest Ragnar Waagbø er ideen bak arrangementet at de pårørende familiene skal treffe mennesker de vanligvis ikke får anledning til å møte.— Det kan være vanskelig til å ta stilling til statistikk, til noen tall. Men bak hvert tall befinner det seg et tapt liv og familier som rives i stykker av sorg og savn, og det er disse enkeltskjebnene vi prøver å synliggjøre, sier han.

For mange mødre, fedre, søsken, kjærester og ektefeller har fått Waagbø på døren med budskap om at deres kjære er drept i trafikken.

— Det er den tyngste delen av prestegjerningen. Derfor engasjerer vi oss i dette, i et håp om at folk begynner å respektere sine medmenneskers liv og helse når de er ute i trafikken, sier han.

- For tidlig til evigheten

Han mener alle som ferdes i trafikken trenger å forstå hvor ørsmå marginer som skal til for å ødelegge så mye.

— At man for eksempel har det travelt er ingen unnskyldning for å utsette seg selv og andre for farlige situasjoner på veien. Det er bedre å komme ett minutt for sent, enn å komme for tidlig til evigheten, sier

Waagbø.

Distriktsleder Arne Aase i Trygg Trafikk Hordaland mener det er et paradoks at samfunnet aksepterer at over 150 mennesker dør på norske veier hvert eneste år.— Folk er dessverre vant til slike ting, beklagelig nok. Hadde folk tatt inn over seg at disse tragediene skjer hele tiden, så tror jeg vi hadde sett en større nedgang i antall ulykker, sier han.

Han understreker at minnemarkeringen i Korskirken klokken 18 søndag er åpen for alle.

Tenker på det gode

Halvannet år etter ulykken har hverdagen kommet tilbake til familien Hustrulid. Åge har imidlertid parkert traileren og tatt seg nytt arbeid.

— Man ser så mye rart ute i trafikken. Nå som jeg vet hvor lite som skal til, er det greit å ha en jobb man kan gå til og vite når arbeidsdagen er over, sier han.

Onsdag kveld opplevde Hordaland sin første dødsulykke i 2013. 17 år gamle Jøran Bjånes omkom mopeden han førte krasjet med en personbil på Askøy. Statistisk sett skal enda over et dusin mennesker dø på Hordalandsveiene før året er omme.

— Mitt beste råd til dem som opplever en slik tragedie er å dele på sorgen. Vær åpen, snakk om hva du føler, snakk om den avdøde, og kom folk i møte. Jeg tror det er viktig å ta seg tid til å kjenne på sorgen, føle på savnet og plukke frem de gode minnene inn imellom, sier Åge.

Viktigheten av familie og gode venner kan heller ikke overdrives.— Det er så utrolig viktig å ha de nærmeste rundt seg når tragedien rammer, sier han.

Selv om Åge ikke føler bitterhet, anger eller nag, er han opptatt av at hovedinnfartsåren fra Oslo til Bergen bør sikres bedre.

— Det som skjedde var et hendelig uhell. Men det er klart, hadde en så trafikkert strekning som E16 hatt midtdelere, så kunne mange liv vært spart, sier han.

Fredag skulle Ingunn ha fylt 22 år.

— Hun hadde så mange planer og drømmer. Så mye ugjort. Historien om Ingunn burde ikke sluttet her, sier faren.

Hva mener du kan gjøres for å redusere antall trafikkulykker?

omkomne i trafikken.pdf
MANGE JERN I ILDEN: Historien om Ingunn Hustrulid endte ved Stanghelle. 20-åringen var linjemontørlærling i BKK, men startet sin yrkeskarriere i en fotoforretning som 12-åring. - Hun satte seg mål, og nådde dem alltid, forteller pappa Åge Hustrulid.