Torsdag 19. oktober 2006. Dagen Eirin Markhus fyller 15 år. Bursdagen skal feires sammen med kjæresten, men først skal hun og venninnen på volleyballtrening. Eirin blir ikke mer enn 15 år.

Idet de krysser veien ved Frekhuaug senter, kommer en ung sjåfør i over 110 kilometer i timen i 60-sonen. Eirin blir slengt 40 meter bortover veien etter kollisjonen.

Foreldrene, Berit og Lars Arne Markhus, er ikke hjemme da ulykken skjer. Lars Arne blir oppringt av naboen, som forteller at Eirin er skadet etter en påkjørsel.

Begge foreldrene slenger seg i bilen og kjører til Haukeland universitetssykehus.

Jeg holdt fingeren på pulsen og kjente den stoppe.

Berit Markhus

Holdt kunstig i live

Venninnen kommer fra ulykken med lettere skader. To dager etter påkjørselen dør Eirin på sykehuset.

— Hvis hun hadde overlevd, hadde hun blitt lam fra halsen og ned. Slik gikk det ikke. Hun lå i respirator i to døgn. Hele familien fikk derfor sagt adjø. Jeg holdt fingeren på pulsen og kjente at den stoppet. Den var jo kunstig. Presten var med. Det var forferdelig tøft, men vi visste at det var den veien det gikk, forteller Berit Markhus.

Farten til den 22 år gamle sjåføren skal ha vært minst 114 kilometer i timen, ifølge den krimtekniske rapporten. Sjåføren dømmes senere til ett års fengsel for bildrap

Vil hindre flere dødsulykker

April 2010. Året Eirin skulle vært russ. I salen der ekteparet holder foredrag sitter venner av Eirin. Ekteparet har valgt å snakke åpent om tapet av datteren.

Håpet er at det kan ha en forebyggende effekt. Opplegget er en del av en trafikksikkerhetskampanje for russen i Nordhordland og elever ved Nordhordland folkehøgskule.

— Kanskje ungdommen tenker på Eirin når de kjører over fartsgrensen, sier faren.

— Hvis du når dypt inn til de unge, så har de føleser for disse tragediene og skjønner at dette må være grusomt å oppleve, sier Berit.

Jenterommet står ennå

På jenterommet til Eirin er mye slik det var før hun ble påkjørt og drept for fire år siden. Moren til Eirin tar frem en sort sko med rosa pingviner på.

— Denne hadde hun på seg da hun ble påkjørt. Den andre skoen fant vi aldri igjen. Den ble borte i påkjørselen. Jeg leter etter den hver gang jeg går forbi ulykkesstedet, forteller moren.

En rosa hettegenser henger over stolen. Brannskjerfet henger over sengen. De har ikke dårlig tid med å rydde vekk tingene til datteren.

— Det er ingen som skal ha dette rommet nå. Derfor er det ikke noe hast å fjerne tingene, sier Berit.

MINNESTUND: Politiet sperret veien slik at venner og familie kunne samles til en minnestund på ulykkesstedet.
VEGAR VALDE
JENTEROMMET: Foreldrene til Eirin har ikke pakket vekk tingene på datterens rom. Familie og venner pleier å besøke rommet. - Det er ingen som skal ha dette rommet nå. Derfor er det ikke noe hast å fjerne det, sier Berit Markhus.
SONJA YSTAAS
VANNFONTENE TIL MINNE OM EIRIN: Formet som et hjerte har faren laget en dam med en bekk i hagen. - Den symboliserer liv og røre og det var jo det Eirin var for oss siden hun ble født , sier faren Jon Arne.
SONJA YSTAAS
I RESPIRATOR: Eirin lå to dager i respirator på Haukeland universitetssykehus. På bildet er Eirins storebror Hans Einar og niesen Oline.
PRIVAT