I 2010 stengte byrådet sentrum for halve bilparken, og fylket satte opp ekstraavganger med dieselbusser. Det var ikke lurt.

— Å innføre datokjøring i dagens situasjon vil trolig bare gjøre vondt verre, sier seniorforsker Dag Tønnesen ved Norsk institutt for luftforskning (NILU).

Forskerne ved NILU publiserte nylig en artikkel der de gjennomgikk ulike tiltak mot lokal luftforurensning. Der advares det mot å innføre datokjøring som rammer både bensin- og dieselbiler.

— Datokjøring kan fungere for å redusere omfanget av svevestøv. Men når problemet er NO-utslipp (nitrogendioksid fra eksosen), er det et uhensiktsmessig tiltak, slår Tønnesen fast.

Og i Bergen er det nettopp NO som er hovedproblemet når det blir inversjon, det vil si kald, stillestående luft langs bakken og varmere luft lenger oppe.

Diesel er hovedsynderen

I går meldte Vervarslinga på Vestlandet at vi kan få en slik værsituasjon til godt ut i neste uke.

All forskning viser at dieselmotorer er den store synderen når det gjelder NO2-utslipp. En dieselbil slipper ut opptil 70 ganger så mye NO2 som en bensinbil. Tyngre kjøretøy, som busser og lastebiler, er enda verre. En dieselbuss har utslipp tilvarende 300 bensinbiler.

— Fyringsolje kan også ha en liten effekt, men ellers er det i all hovedsak utslipp fra vei- og skipstrafikk som utgjør NO2-problemet, sier Tønnesen.

Tall fra Opplysningsrådet for Veitrafikken viser at bilparken i Norge består av rundt 60 prosent bensinbiler og 40 prosent dieselbiler. Det er altså de 40 prosentene som skaper det aller meste av NO2-forurensningen.

Akuttiltakene virket ikke

Under inversjonen i 2010 ble det leid inn turbusser som kjørte ekspressruter inn til sentrum fra terminalene i bydelene. 15. januar ble datokjøring innført, det vil si at alle biler med partall sist i bilnummeret fikk kjøreforbud.

«Settes det opp mange ekstra dieselbusser, vil dette kunne gjøre vondt verre. (...) Det er derfor svært viktig å sette opp alternative transportmidler som er miljøvennlige», skriver forskerne i sin anbefaling.

Bussparken i Bergen består av 343 dieselbusser, 81 gassbusser og fem trolleybusser, opplyser Skyss. Bybanen er helt utslippsfri, men der er all tilgjengelig kapasitet i bruk.

— Det er god kapasitet på flere av bussene våre utenom rushet. Hvis det blir nødvendig med ekstrakjøring kan vi løse det gjennom tilleggsbestillinger hos våre operatører, og eventuelt gjennom bestillinger i turistbussmarkedet, sier Camilla Lundberg Berntsen i Skyss.

Turbussene går på diesel. Eventuelle ekstraavganger i rushet må dermed høyst sannsynlig gjøres med forurensende dieselbusser.

— Da går vinningen opp i spinningen. Bensindrevne personbiler har veldig lavt utslipp av NO2. Ved å flytte slike bilister over på ekstra avganger med dieselbusser, blir resultatet økt forurensning, sier Tønnesen.

Regjeringen måtte snu

Andelen dieselbiler har økt kraftig etter at regjeringen i 2007 reduserte avgiftene på slike biler. Årsaken var at dieselbiler har mindre CO2-utslipp enn bensinbiler, og dermed er mer klimavennlige.

Men nå betaler altså norske byer prisen for avgiftsendringene. I fjor slo Statens vegvesen alarm.

— Økningen i NO2 skyldes den økende andelen dieselbiler. EUs avgasskrav til nye dieselbiler har i liten grad klart å fange opp utslippene av NO2 i faktisk trafikk. Særlig er avvikene store for bykjøring og i kulde, sa Erik Figenbaum i Statens vegvesen.

På grunn av den stadig økende andelen dieselbiler, vil NO2-forurensningen bare bli verre de kommende årene. For å motvirke det, gjorde regjeringen helomvending i fjor og økte igjen avgiftene på diesel. Likevel gikk nesten syv av ti solgte biler i fjor på diesel.

- La dieselsjåfører svi

Tønnesen og kollegene hans anbefaler en ordning der dieselbiler og andre kjøretøy med høye lokale utslipp betaler mer gjennom bomringen enn små bensinbiler.

— Da bruker man prinsippet om at forurenseren skal betale, og får en effektiv reduksjon av utslippene, sier han.

- Men hvordan skal det gjøres rent praktisk?

— Der kan vi tenke oss ulike løsninger. Det kan for eksempel registreres utslippsnivå på autopass-brikken, slik at man får en differensiering i bomavgiften. For å få en effektiv kontroll kan man bruke oblatene fra Vegvesenet, og få lagt inn en fargekode der, foreslår Tønnesen.

Bergenslokket 2012.pdf