— Vi mener fortsatt at hele registeret skulle vært slettet, men beslutningen fra 1989 har lagt store føringer for oss. Dermed ble det vanskelig å gå inn for full sletting, slik Noren Risberg ba om, forteller informasjonssjef Ove Skåra i Datatilsynet.

Datatilsynet gikk i stedet inn for å fjerne navn og fødselsnummer fra registeret - men ikke datoer, diagnoser og behandlingssted.

— Når vår ankeinstans velger å gå enda lenger enn oss, kan vi ikke være annet enn særdeles tilfredse, sier Skåra.

Personvernnemnda presiserer i sitt vedtak at Noren Risbergs sak ikke skal danne presedens for liknende klager. Men ifølge Skåra blir det svært vanskelig å hindre at vedtaket får konsekvenser for kommende klager.

— Dette vedtaket gir oss en åpning som det går an å bruke i liknende saker, selv om vi selvfølgelig må vurdere hvert enkelt tilfelle, sier Skåra.

Han legger til at enhver som har vært innlagt på institusjon har rett til innsyn i hvilken informasjon som ligger lagret om dem i Riksarkivet. De har også rett til å kreve den informasjonen rettet eller slettet.

Hva da med den forskningsmessige verdien av et psykoseregister?

— Dersom vedtaket fører til en strøm av nye klager som må tas til følge, kan forskningsverdien reduseres kraftig på kort tid, sier Skår.