Nordisk Språkteknologi (NST) på Voss er endelig ferdig med å utforske og lage sine taleprogrammer. I går presenterte pionerbedriften sine resultater, som er oppnådd i samarbeid med det multinasjonale IBM-konsernet: Et dataspråk på norsk, dansk og svensk. Som gjør det mulig, det mange har fabulert om i mange år, nemlig å snakke med datamaskinen, og få fornuftige svar. På norsk. Rett nok ikke på vossamål eller nynorsk ennå, men på forståelig og korrekt norsk språk.

Nå mener Rune Relling og hans stab på Voss at dataspråket er så godt at det kan brukes over alt. Det er slutt på pionertiden, da NSB forvekslet Voss og Moss når folk skulle kjøpe billetter av en talemaskin.

— Den gangen hadde vi bare 300 ord i programmet, mens NSB hadde 350 stasjoner. Da ble det ofte rot.

Nå har NST samlet inn og registrert utallige tusen ord, ordkombinasjoner og dialekter, for å kunne håndtere hele vår språkflora, språkblomster inkludert. Selv folk som snakker slarvet og uten klar diksjon skal bli oppfattet og få svar, ifølge vosseselskapet.

Mange bruksområder

Det er allerede en rekke områder der taleteknologien er tatt i bruk. Det vanligste er sentralbord, for eksempel NST sitt eget sentralbord på Voss. Ringer du der, spør en datastemme hvem du vil snakke med. Svarer du ikke umiddelbart, spør maskinen deg på nytt. Om du fortsatt ikke vet hvem du vil ha i tale, foreslår maskinen det manuelle sentralbordet. Så får du snakke med et levende menneske.

Medisin er et annen felt der systemet alt er i bruk ved to sykehus og et legesenter. Her leser legene inn sine epikriser, sine rapporter, direkte til datamaskinen. Så kommer rapportene ferdig og korrekt ut på skjermen. Selv om legen snakker en uvanlig og komplisert norsk dialekt.

— Og hva er hensikten?

— Hensikten er å spare penger. Å spare bemanning i form av sentralbordbetjening, legesekretærer og tellerskritt, sier Relling.

Kjør og bestill

Andre praktiske oppgaver kan være å snakke med lageret til en forretning, for å høre om det du ønsker å kjøpe, finnes på lager. For eksempel hos IKEA.

Så kan du bestille pizza fra bilen på vei hjem. Eller du kan snakke til bilen og be den sette på radioen eller slå av varmeapparatet. For eksempel.

— Men mye av dette kan jo i dag gjøres på internett?

— Ja, men ikke når du kjører bil. Det tar dessuten tid å logge deg inn, lete deg frem til rette nettside etc. Ved hjelp av mobiltelefon kan du nå foreta de samme handlingene som på nettet, ved å snakke med maskiner, i stedet for å kommunisere grafisk over nettet.

— Mens late skoleelever kan diktere stiler og andre oppgaver, uten å behøve å skrive, enn si løfte seg fra sengen?

— Ja, teknologien er klar til det.

Storbytale

Selv om Nordisk Språkteknologi AS nå er hundre prosent norskeid, og ligger på tjukkeste Vossevangen, så er verken vossamålet eller nynorsk tatt i bruk som talemål for dataprogrammene.

På norsk dreier det seg om en dannet østlandsstemme, herre, men snart skal også en østlandskvinne være klar.

Når NST lanserer produktene sine i Sverige og Danmark etter sommeren, er det henholdsvis stockholmsdialekt og københavnsk som ligger i filene.

— Vi må ta økonomiske og markedsmessige hensyn, sier Rune Relling til sitt forsvar.

— Den stemmen vi har valgt er tilnærmet identisk med talemålet til over en million nordmenn.

Trøsten får være at dataprogrammene fra Voss i det minste forstår nynorske dialekter, og skånsk og jysk, for den saks skyld.

TALENDE TEKNOLOGI: Etter flere år med forskning og utvikling, og eierskifte, er Nordisk Språkteknologi klar for å lansere sine talende datamaskiner. For eksempel kan leger nå diktere inn sine medisinske funn direkte til dataskjermen. Til venstre Rune Relling fra NST på Voss og Geir Nøklebye fra IBM, som har vært fødselshjelper for vossaproduktet.<p/>FOTO: HÅVARD BJELLAND