24 av 89 grunnskoler i Bergen har pr. i dag ikke helseverngodkjenning, viser en oversikt fra Helsevernenheten i Bergen kommune . Ifølge tallene er 8000 bergenselever berørt.

Hvis en skole ikke følger forskriften om miljørettet helsevern (se faktaboks), risikerer skolen å miste helseverngodkjenningen om feil og mangler blir oppdaget etter tilsyn.

Det innebærer blant annet at inneklimaet ikke er godt nok, at støynivået er for høyt, at skolebyggene er rammet av mugg eller at belysning og uteareal ikke er tilfredsstillende.

— Det er jo ikke tilfredsstillende at elever går på skoler uten helseverngodkjenning, slår Sonja Skotheim i Bergen kommune fast.

- For få tilsyn

Det er enheten hun leder, Helsevernenheten, som fører tilsyn og bestemmer om skolene kan få helseverngodkjenning eller ei.

Skotheim medgir at tallet på skoler som mangler godkjenning er høyt, og ser ikke bort ifra at tilstanden på enda flere skoler er for dårlig.

— Tallet kan være høyere enn 24. Det er fordi skoler vi har godkjent for flere år siden kunne ha kommet til å miste helseverngodkjenningen i dag, men beholder godkjenningen fordi vi ikke har rukket å kontrollere dem på nytt, sier hun.

Å kontinuerlig kartlegge tilstanden i alle kommunens grunnskoler er ressurskrevende, vedgår Skotheim.

— Vi har ansvar for så mange skoler og barnehager at vi ikke klarer å gjøre alle tilsynene som vi burde, sier hun.

Men det er ikke opp til Helsevernenheten alene å følge med, understreker hun. Også skoleledelsen har et ansvar.

— Enhver rektor har ansvar for et internt kontrollsystem på skolen. De skal sørge for at alle forskrifter og lover er oppfylt til enhver tid.

Les også dagens BT-leder:

— Ikke helsefarlig, men...

Om etaten vurderer det helsefarlig å gå på skole i et bygg eller ha undervisning i enkelte rom, stenges lokalene av.

— Men selv om elever ikke går i helseskadelige lokaler, går mange elever på skole i lokaler som ikke oppfyller forskriften, understreker Skotheim.

På 14 grunnskoler i Bergen går hele eller deler av elevmassen på skole i brakker eller erstatningsskoler, skrev BT mandag.

Noen av disse lokalene er satt opp fordi skolebyggene renoveres, og elevene må få undervisning i andre midlertidige rom og bygg.

— Vi kontrollerer paviljonger og erstatningsskoler også. De må også følge den samme forskriften, konstaterer Skotheim.

- Godt i gang

Finansbyråd Liv Røsland sier kommunen for lengst er i gang med å kartlegge tilstanden ved hver enkelt grunnskole.

— Dette arbeidet er delt inn i seks ulike bolker, og til bystyremøtet onsdag legges det frem status for den femte og nest siste puljen.

Røssland påpeker at for eksempel Nattland skole og Ulsmåg skole figurerer på listen gitt av Bergen kommune, selv om disse skolene er revet.

— Dermed er ikke listen helt reell, sier hun.

- Salderingspost

Men regnestykket viser fremdeles at hver fjerde grunnskole står uten godkjenning, også uten Nattland og Ulsmåg skole på listen (24,7 prosent).

— Kan kommunen være bekjent av at så mange skoler ikke har godkjent helsevern?

— Nei, og det er derfor tilstandskartleggingen er kommet i stand. Den er foretatt av eksterne aktører og vil ende opp med konkrete handlingsplaner for hver enkelt skole.

— Hvorfor har det blitt slik?

— Allerede i 1990 gjorde daværende rådmann bystyret oppmerksom på behovet for å oppjustere vedlikeholdet i bergensskolene. Ettertiden har vist at dette ble en salderingspost, og det gikk mange år før man tok tak i disse utfordringene. Nå er vi imidlertid godt i gang, sier Røssland.