Forskere ved Universitetet i Bergen har tatt for seg samtlige hjerteinfarkt i Norge over nesten ti år og sjekket utdanningsnivået til infarktpasientene.

Konklusjonen er at manglende skolegang er farlig for hjertet. Særlig for kvinner i yrkesaktiv alder er forskjellen stor mellom de med bare grunnskole og de som har en eller annen form for høyere utdanning.

NÅR IKKE FRAM: - Disse tallene viser at opplysnngskampanjer har begrenset effekt. Skal vi nå hele befolkningen med folkehelsetiltak, må vi ta i bruk avgifter og lovverk, sier stipendiat Jannicke Igland.

Det er ikke skolegangen som forhindrer hjerteinfarkt, understreker stipendiat Jannicke Igland ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin.— Utdanningen i seg selv gjør ingen forskjell, det er livsstilen som er avgjørende, sier Igland.

- Stresset ga meg infarkt

Jorunn Smørdal (68) fikk hjerteinfarkt bare 50 år gammel. Hun tror forklaringen ligger i en litt for travel hverdag. Selv er hun handelsutdannet, men har vanskelig for å se noen sammenheng mellom utdanningsnivå og livsstil.

— Jeg tror det var stresset som ga meg infarkt. Jeg var selvstendig næringsdrivende og hadde hele tiden tidsfrister å holde. Samtidig sto jeg i en stressende livssituasjon. Det var press på alle kanter, sier hun.

Infarktet ble et vendepunkt. Utblokkingen ga varig resultat og hun ble medisinert. Nå trener Smørdal bra, spiser sunnere fett og lever mindre presset. Men røyke gjør hun fortsatt.

— Egentlig ble livet mye bedre etter infarktet, sier hun.

Risikoen for hjerteinfarkt er høyest for mennesker med bare grunnskoleutdanning og faller i takt med stigende utdanningsnivå, viser studien fra UiB.

— Det er et paradoks at vi finner så store forskjeller knyttet til utdanning i Norge, der vi har et så godt utviklet helsevesen, sier Igland.

Store forskjeller

Hun tror det er flere forklaringer på at lav utdanning gir høyere risiko for infarkt.

— En del skyldes nok ulikheter i risikofaktorer som røyking, kolesterol og høyt blodtrykk. En annen forklaring kan være at folk med lav utdanning har jobber som er hardere fysisk, mer stressende og med mindre kontroll over egen arbeidssituasjon, sier hun og legger til:

— Samtidig vet vi jo at mennesker med bare grunnskole ofte har et dårligere utgangspunkt. At de kommer fra familier med dårligere kår og har dårligere helse allerede i barndommen.

Det er første gang at forskere har sett på sammenhengen mellom hjerteinfarkt og utdanningsnivå for hele befolkningen i Norge på denne måten. Også for menn er det tilsynelatende sunt for hjertet å innta lesesalen, men for menn avtar ikke risikoen så markant som for kvinner.

Risikoen for hjerteinfarkt faller år for år i hele befolkningen, men forskjellen mellom utdanningsnivåene består.

- Gode råd når ikke frem

Igland mener resultatene i denne undersøkelsen er et argument for å ta i bruk avgifter og forbud, ikke opplysningskampanjer for å bedre folkehelsen.

Her kan du lese hele artikkelen, som er publisert på nettstedet PLOS ONE.

— Det er enkelt å gi råd om røykeslutt, blodtrykk og kosthold. Problemet er at de som trenger det mest ikke tar det til seg. Det eneste som virker for alle er strukturelle tiltak, som å gjøre den usunne maten dyr og den sunne billig. Skal vi nå alle, handler det om gratis skolefrukt, gratis trening i arbeidstiden og røykeforbud, mener Jannicke Igland.

Smørdal har aldri tenkt på at skolegangen har noe å si for hvilken hjerterisiko hun og hennes medsøstre løper.

— Forskeren mener at usunne vaner må bli dyrere, hvis folk skal velge bedre for hjertet. Hva tenker du om det?

— For min del hadde ikke prisen noe å si for hvilken mat jeg kjøpte. Det jeg lærte under rehabilitering ble avgjørende. Viktig ble også andre hjertesyke som jeg traff gjennom engasjement i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.

Smørdal var i mange år tillitsvalgt i foreningen.

— Jeg har aldri lært meg å si nei, det ble kanskje min skjebne, ler hun.