KRISTIN JANSEN

ý Hun smiler hele tiden, men griner når hun må ta av seg protesene igjen, sier Cecilie Nordstrøm mens Darja legger hodet i fanget hennes og vil ha kos. 28-åringen fra Bergen har i flere år vært sterkt engasjert i å hjelpe russiske barnehjemsbarn gjennom stiftelsen Prosjekt Kaliningrad. Hun har også vært en av pådriverne for at den foreldreløse åtteåringen skulle få proteser.

ý Vi oppdaget henne for fire år siden. Darja skilte seg ut fra de andre på barnehjemmet fordi hun virket så frisk og kvikk. Vi skjønte at hun egentlig ikke hadde noe der å gjøre, forteller Nordstrøm.

For to uker siden kom Darja til Bergen sammen med en av de ansatte på barnehjemmet i Kaliningrad. Hun har for lengst fått de nye protesene og øver seg på å gå hver dag.

ý Hun er blitt utrolig flink, skryter Cecilie Nordstrøm.

Uten språk

Mens vi snakker vandrer Darja rundt på gulvet. Beina slenger litt i alle retninger, men åtteåringen har bemerkelsesverdig god kontroll likevel. Hun øver seg på å gå i en liten trapp. Faller, men reiser seg igjen med et stort smil.

Like etterpå er hun borte ved en hylle og plukker nysgjerrig på noen esker akkurat slik som barn pleier å gjøre. Det eneste som gjør henne annerledes, er at åtteåringen mangler den ene hånden og at hun ikke snakker. Hun lager lyder.

— Darja er veldig preget av å ha bodd sammen med psykisk utviklingshemmede hele sitt liv. Hun er aldri blitt stimulert på en ordentlig måte og har ikke lært å snakke. De andre barna hun har vært sammen med snakker jo ikke, forteller Cecilie Nordstrøm.

Hun legger til at Darja godt forstår hva som blir sagt rundt henne.

Gikk på stumpene

Til tross for at åtteåringen ikke har bein, har hun klart å komme seg frem på egen hånd, også før hun fikk protesene.

— Hun har rett og slett gått på benstumpene. Det krever en utrolig balanse, sier Rolf Christensen. Han jobber på det ortopediske instituttet Drevelin og er en av mange som bruker av fritiden sin for å lage protesene til barnehjemsjenten. Alle som er blitt spurt, har stilt opp gratis både med arbeidskraft og materiell.

Darja er tydelig misfornøyd, men Christensen får likevel lov til å ta av henne det ene kunstige beinet for å vise stumpen. Den er liten og spiss og har tykk hud på undersiden. Fotbladet er helt fraværende. Åtteåringen har ikke klart å gå særlig langt på disse, og det er sannsynligvis årsaken til at hun er blitt plassert sammen med psykisk utviklingshemmede barn.

Historien til Darja er langt fra enestående. I Russland er det fremdeles vanlig at foreldre ikke vil ha barn som er fysisk og psykisk utviklingshemmede. De blir isteden stuet vekk på avsidesliggende barnehjem.

Ble liggende i vått sengetøy

ý Da vi besøkte Darja og de andre barna for første gang, var forholdene helt forferdelige. Noen satt på iskalde murgulv mens andre lå i klissvått sengetøy fordi det ikke fantes bleier. Mange av barna hadde aldri sett noe annet enn murveggene i rommet de lå på, forteller Cecilie Nordstrøm.

Sammen med faren Atle Nordstrøm har hun jobbet hardt for å gjøre hverdagen bedre for barnehjemsbarna i Kaliningrad. Nå er forholdene såpass gode at de også kan konsentrere seg om enkeltskjebner slik som Darjas.

ý Jeg har stor tro på at Darja etter hvert skal kunne klare seg selv. Bare i løpet av de siste to ukene i Norge har hun hatt en enorm utvikling. Det er tydelig at hun er utrolig stolt over å ha fått bein, sier Cecilie Nordstrøm.

ENDELIG! Beina slenger ennå litt i alle retninger, men Darja Sergejevna Pereskokova har bemerkelsesverdig god kontroll likevel. Før beveget hun seg rundt på de spisse benstumpene sine.<br/>Foto: HILDE LILLEJORD