Julen 1894 ble en sorgens helg i mange bergenske sjømannshjem. 22. desember gikk D/S ”Stanley” av Bergen ned utenfor Danmarks vestkyst, og 22 av den 23 manns store besetningen omkom.

Selve julekvelden brakte ”Bergens Tidende” en melding om den tragiske ulykken, og der heter det bl.a. at ”hidtil vides kun 3die Maskinist, Nils Knudsen, at være reddet”. Flere ble det dessverre ikke. 13 av de omkomne drev etter hvert i land, og de ble begravet i dansk jord. Men fremdeles kan man finne en liten innhegning på Vestre Torup kirkegård noen mil nord-øst for Thisted – til minne om forliset og om de sjøfolkene fra Bergen som omkom.

D/S ”Stanley”, som tilhørt rederiet Bergh & Helland, var på vei fra Eupatoria på Krim visstnok til Kalmar. Lasten besto av hvete. Skipet var på 1779 br.tonn, og var bygget i Jarrov on Tyne 20 år tidligere. Det ble overtatt av rederiet i 1887, og kaptein under ulykkesturen var Thor Abrahamsen.

Etter at skipet hadde passert Kanalen på vei nordover kom det ut i uvær. Det er ikke helt klart hva som var årsaken, men skipet er kommet for langt øst og gikk på sandbankene utenfor Bovbjerg fyr — rett vest av Lemvig. Det skjedde dagen før lille julaften. Alt tyder på at hele mannskapet kom i de to båtene, og det ble sendt ut nødsignaler. Av en eller annen grunn var det ingen som rykket skipet eller besetningen til undsetning – noe som forøvrig ”Thisted Amtstidende” kritiserte sterkt etter at ulykken var kjent.

Grunnstøting fant sted kl. 5 om morgenen – en lørdag. De to livbåtene hadde henholdsvis 17 og 6 mann ombord. I løpet av søndag formiddag ble skipet slått i stykker av bølgene som veltet over det . men da var de to livbåtene drevet nordover. Sjøen gikk ikke så overvettes høyt, men det var bitende kaldt.

Den overlevende Nils Knudsen ga en hjerteskjærende skildring av de 3 sjømennenes fortvilte kamp for livet gjennom nærmere to døgn. Den ene av livbåtene kantret, og tre mann – blant dem Knudsen – greide å klamre seg fast til kjølen inntil to av dem måtte gi slipp. Mange av folkene døde av kulde og flere fikk krampe.

Men i den iskalde sjøes og i brenningene langs land var det bare èn eneste som greide seg – og han ble – ifølge telegrammet til ”Bergens Tidende” – ”funden maalløs i en av de ilanddrevne Baade”.

Selve julaften drev likene av sjøfolkene i land. Syv av dem ble funnet ved Torupstrand - som i luftlinje ligger nærpå 8 mil nord-øst for Bovbjerg fyr. Her var også Nils Knudsen kommet til lands. To av de andre likene drev inn litt lenger øst, de andre litt lenger vest.

Blant gamle mennesker i Torupstrand går det fremdeles ord om dette tragiske juleforliset. Det fortelles at konen på selve Torupstrand gård holdt på med juleforberedelsene da de ihjelfrosne sjøfolkene drev i land. Først tok hun seg av Nils Knudsen, og så ble likene lagt i selve storstuen.

Begravelsen av de 13 sjøfolkene fant sted like over nyttår. Det forteller ikke så lite om medfølelsen blant den danske kystbefolkningen at over 1000 mennesker fulgte mannskapet på d.s. ”Stanley” til den siste hvile.

Men kansje enda me imponerende er det at fellesgraven på Vestre Torup kirkegård er like velholdt i dag. Under selve begravelsen ble det foretatt en innsamling, og for pengene som kom inn anla menigheten et vakkert gravsted med høyreist minnesten. Pengene er forlengst brukt opp, så vedlikeholdet skjøttes i dag av kirkegårdsmyndighetene.

På minnesteinen finner man denne innskriften:

TIL MINNE OM

Kaptein Thor Abrahamsen

Letmatros Henrik Abrahamsen

1ste styrmand Petter Andreas Obstfelder

2den styrmand Olaf Arctander

Baatsmand Frantz Strøm

Tømmermand Andreas Knudsen

2den maskinist Andreas Iversen

Kullemper Samson Samsonsen

Kullemper Hans Hansen

Messedreng William Horan

Kok Reinhardt Friedricks

Stuart Johannes Johannessen

Alle forulykkede ved det i Bergen hjemmehørende dampskip ”Stanley”s forlis den 22. desember 1894.

**”Gud er vor tillid og styrke,

en hjælp i angster,

prøvet tilfulde”.**

Ps. 46.2.

Det lille gravstedet med den store steinen på Vestre Torup kirkegård kaster et forsonende lysskjær over det tragiske juleminnet fra 1894. Det er et håndslag over havet, et vakkert minne om dem som falt på post. Et lite julelys i det nordiske vintermørke.

R.T.

Hilly le Fèvre
Hilly le Fèvre