• Nu skal ni titta ut i rummet, titta på hele rørelsen, titta på dom andra som dansar!

Den svenske dansepedagogen Andreas Berchtold trenger ikke gi sine formaninger to ganger. På gulvet foran ham står femti norske folkedansere i elitedivisjonen. Alle kommet til helgens dansekurs i Bergen og Fensal, for å lære å bli enda litt flinkere til å folkedanse — og enda litt flinkere til å undervise i folkedans.

— Velg ut en person som ni tittar lite ekstra på, fortsetter instruktør Berchtold.

Litt tidlig på dagen å godblunke til noen, tenker vi, ettersom klokken nettopp har slått 09 i Domkirken lørdag morgen.

Men vi forstår raskt at det er helt andre saker enn morgenflørt det handler om. Her skal runddans til felelåt brukes til å finne et stødig balansepunkt og et frimodig steg, ikke til å sjekke en dansepartner.

Og her skal det helgen lang undervises i undervisning. For eksempel i pardansteknikk, hvordan det skal føres og følges . Eller hvordan det påvirker dansen, hvordan man står og går. Sånne ting.

— Se på henne, hvor kjempestødig hun danser, sier vår sidekommentator Synnøve Jørgensen og peker på en jente som snaier forbi oss. Kanonstødig, helt enig.

Synnøve er forresten folkedanskonsulent i Noregs Ungdomslag og vår guide i dette dansemiljøet, uten eget dugleiksmerke som vi er.

Ny vri på folkedansen

Mens vi prøver å lytte oss til forskjellen på en «danseslått» og en «lyarslått» får vi med oss at helgens seminar er ment å gi ny inspirasjon til allerede erfarne instruktører.

— Men hvorfor en svensk instruktør? tillater vi oss å undre.

— Folkedansen har tatt en litt annen retning i Sverige enn i Norge. I Norge har vi gjerne vært opptatt av å danse riktig i forhold til tradisjonene, mens man i Sverige har lagt litt mer vekt på hva som er godt å se på. Derfor er det spennende med litt svensk påvirkning.

Det er Marianne Dahl, leder i folkedansrådet i Noregs Ungdomslag, som forklarer oss hvorfor en svensk instruktør er hentet inn for å modernisere polkaen og polsen for norske instruktører.

— Men først og fremst er det jo stil og teknikk og pedagogikk som skal finpusses i løpet av denne helgen, sier hun.

Mens hun med balansepunktet på rett sted snaier stødig forbi oss igjen.

Godt ungdomsmiljø

At også ungdomsringmiljøet er godt og vel så det, ser Marianne Dahl absolutt ingen grunn til å legge skjul på

Dokumentasjon for den påstanden finner vi to etasjer høyere oppe i Fensal. Der er det full guffe med rockete fele og svette rygger når ti håndplukkede unge folkedansere fra hele landet er i gang med å snekre en 45 minutter lang forestilling som skal ha premiere på Folkekulturfestivalen i Trondheim i juli.

— Noe sånt som dette er det først gang vi gjør, forteller folkedansrådets leder. I løpet av tre samlinger skal disse ungdommene øve inn en forestilling som nok vil gi mange tilløp til bakoversveisopplevelse av folkedans.

— Det blir neppe særlig traust, nei, heller spektakulært og helt uten bunadsfaktor, antyder medinstruktør og deltaker Trine Merete Sjølyst.

Mens det trampes hardt, holdes ømt, sprudles og diskuteres livlig på Fensal-gulvet.

— Tema for forestillingen er «motsetning og spenning». Vi leker oss med runddansformasjoner og skal lage en handling, koreografi og regi, forteller Trine.

— Forestillingen skapes av hele gruppen, får vi vite, fra idé til siste dansetrinn. Og går det veien, er håpet å kunne ta sensasjonen ut i Europa med tid og stunder.

Tjohei, det blir dansefeber på norsk, det.

PAUL SIGVE AMUNDSEN
PAUL SIGVE AMUNDSEN
SPENNINGER: Noregs Ungdomslag har håndplukket ti ungdommer fra helelandet til å lage sin egen danseforestilling til Folkekulturfestivalen i Trondheimtil sommeren. Her øves det intenst i Fensal. Til høyre Kristin Straalberg Mills,som er fra Hamar, men for tiden bor på Osterøy.
PAULS SIGVE AMUNDSEN