Pasienter ligger lenger på sykehus som praktiserer bøter for kommunene, enn på sykehus uten denne ordningen.

— Når kommunen betaler det samme som det koster for en sykehjemsplass, og det er mangel på sykehjemsplasser, vil det jo lønne seg for kommunen å ha pasienten liggende på sykehus, sier Hilde Lurås, forsker ved Helse Øst kompetansesenter for helsetjenesteforskning.

Hun har gjennomført undersøkelsen sammen med Tor Helge Holmås og Egil Kjerstad ved Snf i Bergen.

— Hvis en slik ordning skal ha effekt, må den tre i kraft fra dag én eller to, sier Lurås.

Forskerne studerte de to sykehusene Aker og Akershus Universitetssykehus. Det viste seg at pasienter med en utskrvingsklar dato som ligger på sykehuset som praktiserer dagbøter (Aker) ligger seks døgn lenger enn på Akershus Universitetssykehus, som ikke har bøter.

Helse Bergen fikk i fjor bare inn cirka to millioner kroner under denne ordningen. De reelle kostnadene for ferdigbehandlede pasienter var mye høyere (se hovedsak).

— Det viktigste poenget er at ordningen ikke trer i kraft før etter ti dager, og størrelsen på boten er for lav. Min anbefaling er at enten må man gjøre om ordningen sånn at betalingen har en effekt, eller man avlyser det og satser på dialog i stedet, sier Lurås.

Hun mener dialog og forpliktende samarbeid vil fungere bedre enn å betale seg fri fra en forpliktelse. Hun sammenlikner det med å betale for å slippe en dugnad.

— Da betaler du og har god samvittighet. Dropper du dugnaden uten å ha mulighet til å betale, vil du trolig ha dårlig samvittighet, sier hun.