• Selv om det er mye mildvær om vinteren her i Bergen, er det likevel for kaldt til at palmer kan vokse ute. Men innendørs kan takhøyden lett bli et problem siden palmer kan bli svært høye. Derfor må vi nå fjerne hann-daddelpalmen i veksthuset i Muséhagen, forteller førsteamanuensis Mary H. Losvik ved Botanisk institutt.

– Noen palmer vokser ganske sakte. Professor emeritus Knut Fægri kan fortelle om en fem meter høy palme i Berlin – den var ca 200 år da den ble ødelagt i et bombeangrep under siste verdenskrig. I Palmerommet i veksthuset i Muséhagen vokser 8-10 meter høye palmer, men ingen av dem er over 100 år gamle.

Palmerommet i veksthuset er bare ti meter høyt, og han-daddelpalmen, Phoenix dactylifera, som vokser der har lenge stanget mot glasstaket. Daddelpalmer kan bli 30 meter høye, så det er ingen annen utvei enn å fjerne den. Selv ærverdige Kew Garden, den kjente botaniske hagen i London der det er snakk om en ganske annen takhøyde, må av og til hugge ned palmer som er blitt for høye, ifølge botanikkprofessor Per Magnus Jørgensen.

– Men like ved den gamle hanpalmen vår vokser en flott, snart 2 meter høy daddelpalme med ca. 4 meter lange blad som strekker seg i alle retninger. Dersom den lille daddelpalmen er en hunnplante, kan vi med tiden få frukter ved å bestøve blomstene med pollen fra hanblomster i en botanisk hage. Eller kanskje helst fra en oase i den arabiske ørkenen, sier Mary H. Losvik.

– Den høyeste palmen i veksthuset blir heretter Howea belmoreana fra Stillehavsområdet – den er ca 8 meter. En Livistonia chinensis har ennå bare en halvmeter høy stamme. Den blir vanligvis bare 12 meter, så den kan vi sikkert ha lenge. Av og til blir det plantet nye palmer i Palmerommet, slik at publikum til enhver tid kan nyte synet av minst én flott palme i tillegg til en av de andre hovedattraksjonene i veksthuset, nemlig alle de høye skuddene fra bananplanten.