— Ikke vet jeg om han Reiten håper å få juling..., og ikke får han det heller, sier Oskar Fjæren (71).

Det er sein formiddag før de første solstrålene varmer høyangerfolket på kafé over Coop-butikken. Og det samme kan det være. Her i bygden er det heten fra aluminiumsovner som gir liv.

Slik har det vært siden 1916. Men nå vil Hydro flytte store deler av produksjonen. Godt gasjerte sikkerhetseksperter i konsernet mener sjefene risikerer både vold og sabotasje i Høyanger.

Her skal glødende aluminium renne i gatene.

«En bombe på hotellet»

— Jeg har skjønt det i ti år. Jeg forsto det på den gjengen som kom hit, sier Arne Titlestad (83).

For lenge siden manglet bygden sykestue. Norsk Aluminiums Company bygde en. Det manglet en kirke. Verket sørget for gudshus. Det var støvete i gatene. Folk fra verket ble satt til å feie.

I dag kommer Hydro-sjef Eivind Reiten til Høyanger. Han vil gi samfunnet en kald ovn.

Og om ikke Reiten har fått slike analyser fra sin egen sikkerhetsavdeling allerede, kan han få noen glimt fra Høyangers terrorhistorie:

n En fylkesordfører ble spyttet etter i 1977. Det skjedde da han la ned fylkessjukehuset i Høyanger. Det er uklart om han ble truffet.

n I langt nyere tid måtte Øren hotell avvise en gjest i puben. Umiddelbart etter ble en bombetrussel mot hotellet ringt inn til AMK-sentralen på snøvlete sognemål.

n Nærmere terroren kommer du neppe i Høyanger, med mindre du leser historien til Hydros gjestehus i Kloumanns Allé. Her holdt Gestapo sitt hovedkvarter i Sogn og Fjordane under krigen.

Og det ble knuffing

De er bevæpnet med harde ord. De bærer sixpencer i fløyel. Bjørn Alræk (67), Bjarne Røneid (72), Arne Titlestad og Oskar Fjæren møtes hver dag. Det dreier seg ofte om de grunnleggende ting. På kafé i Høyanger betyr det grunnstoff. De fire gamle våpendragere for det sølvhvite metall har bak seg nærmere 200 år på verket.

Eiere er kommet og gått. Men ingen klippet hovedpulsåren. Alle lot det lønnsomme verket bli igjen. Frykten for gisselaksjoner er skapt av kvinner og menn i Oslo. Her under Gråberget inne i Sognefjorden er aluminium viktigere enn som så. Da kunne det være annerledes med kampen om lærkulen i fotballbygden Høyanger. Oppgjørene mellom arbeiderklassens Falken og sosieteten i Høyanger IF kunne bli hetere enn livet i hallene.

— Da ble det litt opphisset stemning, da, hehe, sier Bjørn Alræk.

Det var ukvemsord og knuffing på tvers av klasseskiller.

— Det ble god stemning, mener Bjarne Røneid.

Saken ble lagt død ved fusjon. Klubbene slo seg sammen på midten av 50-tallet.

Investor med sjøfly

Det er tirsdag kveld. Ordfører Kjartan Longva (59) sitter hjemme i sitt gamle arbeiderhus, Øvre Sæbøe. Det er ganske nøyaktig åtte ganger ni meter. Det er ganske nøyaktig like stort som naboens. Longva har nettopp snakket på Dagsnytt Atten. Han beroliget nasjonen og sa at sogninger er sindige folk.

— Uansett hvordan dette går, så må vi være forberedt på omstillinger, sier ordføreren.

Han vet ikke hva slags smørbrød han skal spise med Hydro-toppene i dag. Resten av menyen er kjent. Han vet hva han får høre.

Longva ble regional helt forrige gang Høyanger var på tv. Da var felgfabrikken Fundo Wheels i likviditetskrise. Med kraftpenger på bok spyttet kommunen 17 millioner kroner i et nytt selskap og reiste til Oslo for å godsnakke med Volvo, Audi, BMW og Volkswagen. Kraftkapitalisten og sosialdemokraten Longva kan snart selge kommunen ut for 50 millioner kroner. Det lukter så stramt av lettmetall-kroner at selv kjendisinvestor Øystein Stray Spetalen fant frem kartet. Han kom til Høyanger med sjøfly.

Men den nødvendige modernisering av verket krever mer enn vilje. Hydro har selv anslått 900 millioner. Kjartan Longva har ikke en milliard kroner. Men han vet at verket er god butikk.

— Om de flytter utenlands for å skaffe seg lavere lønnskostnader, så er det jo ingen som sier det høyt, sier han.

Da blir man anklaget for å utnytte den tredje verden.

Livet i bananrepublikk

Hege Rusti (34) jobber på den videregående skolen. Hun kom hjem til Høyanger etter studiene i Bergen. Hun husker familien reiste til hytten lenger ute i fjorden. for å komme unna forurensningen på 70-tallet.

— Vi måtte ha frisk luft. Vi dro vekk for å puste ut, sier Rusti.

Mange år seinere kom hun tilbake til rent vann, frisk luft og en hjørnesteinsbedrift som fortsatt var lønnsom. Men ikke lønnsom nok for internasjonale industriherrer.

— Vi kjemper mot den globaliserte økonomien. Jeg stoler ikke på storindustrien lenger, sier hun.

Adjunkten mener politikerne og Stortinget har plikt til å gripe inn.

— Jens Stoltenberg var i Høyanger i høst. Han sa at staten ikke kan gripe inn. Dette er hva den nye maktutredningen fortalte; de multinasjonale selskapene har makten, sier hun.

Hun mener Hydros famøse sikkerhetsrapport denne uken utfyller bildet. Mye går i surr når Hydro-ledelsen svirrer på globusen.

— Dette viser hvor liten innsikt de har i våre liv. Hva slags virkelighet lever de i? spør Rusti.

— Er de blitt så internasjonale at de tror Høyanger er en bananrepublikk?

VETERANER I METALL: - Nå tenker vel østlendingene «jaja, det var som vi sa, de gale sogningene». Hydro-ledelsen har hengt oss ut, mener karene med nærmere 50 år hver på verket. Fra venstre Bjørn Alræk, Arne Titlestad, Oskar Fjæren og Bjarne Røneid. De lover å avstå fra håndgemeng i dag, men vil ikke ta med flagg.<p/> FOTO: ODDLEIV APNESETH