Det var en film som hadde hisset ungdommen opp. «Rock Around the Clock», het den, og gikk i Ole Bull kino. Kvelden før hadde samme filmen ført til stygge opptøyer i Studenterlunden i Oslo.

«Ungdommene ropte rock, rock, mere rock», skrev BT indignert, om episoden i Bergen. Utenfor Ole Bull kino hadde de begynt å slå løs på parkerte biler, og forsøkt å velte en av dem. I Vaskerelven hadde de knust butikkvinduer på sin ville ferd mot sentrum.

Etterlyste vannkanoner

Men på Torgallmenningen sto politiet og tok imot den ungdommelige folkevandringen. Med roperter ble rockens første disipler i Bergen anmodet om å spre seg. De fleste fulgte oppfordringen, de stadig like elleville tok politiet hånd om. De ble tauet til politikammeret. «Flere fikk kraftige dragelser», sto det i BA om mandagen. «Halvberuset ramp», ble ungdommene kalt. Avisen mente at det burde vært brukt vannkanoner mot dem.

«Rock’n Roll-bråk» ble det kalt. Filmen «Rock Around the Clock» var synderen. Den hadde utløst rockeopptøyer i flere andre norske byer. Nå i Bergen.

Det var den nye tids rockestjerner som Elvis Presley, Bill Haley, Chuck Berry og Little Richard som hadde inspirert ungdommene, via Radio Lux.

Laurie fra London

Den første store utendørs rocke-konserten i Bergen sto den engelske popstjernen Laurie London for, på Møhlenpris i juli 1959. Bare 15 år gammel var han, men allerede en verdensstjerne, med tre millioner solgte plater av sin siste hit før norgesturneen.

«En blek og forsagt yngling uten den store rockesusen», skrev BT om ham. Det forhindret ikke tusenvis av ungdommer, særlig jenter, fra å møte frem. De mange som ikke hadde fem kroner til billetten klatret opp på «gratisgjerdet» for å få en titt. 1.500 ungdommer var innenfor nettingen, like mange utenfor. Men sømmelig for seg gikk det.

BA var atskillig mer positiv enn BT. «Laurie erobret alle tenåringer», het det der i gården. Høylytt jubel og taktfast tramping mellom hvert nummer var det også. Han var festlig, men litt liten, syntes jentene.

Cliff’en stakk av

Betydelig verre ble det i slutten av august 1961, da Cliff Richard kom til Bergen, for å ha konsert samme sted, på Møhlenpris idrettsplass.

«Alle» ville høre Cliff’en, men nesten ingen hadde penger til billett, ikke denne gangen heller. Men nå nøyet ikke byens kjuagutter seg med å klatre opp på gjerdet rundt banen. Denne gangen klatret de o ver gjerdet, og de sprengte dessuten porten fra «Småleken». Tusenvis stormet scenen, til Cliff Richard og The Shadows store forskrekkelse.

Cliff og musikerne ble så skremt av trengselen at de rømte podiet etter bare et par låter, søkte ly hos politiet og kom aldri tilbake. Kaoset var totalt. Morgenavisens journalist på første benk ble rent i senk av horden, nærmest svimeslått, og våknet opp med hodet godt oppunder skjørtet på en hylende tenåringsjente.

Mesterskap i pop

Resten av 1960-årene var det Scala på Landås, bergensmesterskapene i pop og ungdomsfestivalene i Konsertpaleet som var pop-motorene i Bergen.

Scala var først i gang, i august 1963. Her ble spilt opp til dans, holdt talentkonkurranser — og konserter. Første generasjon bak mikrofonen var Helge Nilsen og The Stringers, Sverre Faaberg og The Young Ones, Tornado, The Jokers og Quartermasters. Det var Bergen Beat-perioden, popens gullalder på våre kanter.

I oktober 1965 skulle byens beste popband kåres i Espelandshallen. Det var stinn brakke av brylflaiser og tuperte damer. Til finalen kom The Stringers med Helge Nilsen og Rune Larsen, Pingvinene, Rhythmic Six og The Starlets. Men Helge og Rune var uslåelige, for femti år siden også!

Så kom Ungdomsfestivalene i 1967 og 1968, da Dave Dee, Dozy, Beaky, Mick and Tick og David Garrick kom til Bergen første året - og verdensstjernene Lulu og The Tremeloes året deretter. BT var overbegeistret, men også for lokale Human Beings og Rune «Salo» Salomonsen. «Pop i toppklasse», mente BT om dem også.

Fasjonable pop-besøk

Visst var det andre fasjonable pop-besøk i Bergen også, i «gamle dager». Som Jethro Tull i Konsertpaleet i januar 1971, Uriah Heep i Bergenshallen i mai 1974, Rod Stewart i Konsertpaleet i november 1976 og a-ha i Bergenshallen i februar 1987.

Ikke å forglemme vår både lokale og internasjonale gruppe Saft, som har holdt festlige avskjedskonserter i snart 40 år. De dukker sikkert opp igjen før eller siden, på Madam Felle eller en mandagskveld i Logen Bar

KAOS: Uten penger til billett var forsering av nettinggjerdet eneste løsning ved Cliff Richard-konserten på Møhlenpris i august 1961. Tusenvis smet seg og forårsaket kaos.