Da rike og fattige fikk sine strøk

Trehusene sto hulter til bulter. Fattige og rike bodde i samme strøk. Men for 150 år siden skiftet byen ham og ble samtidig klassedelt.

Under forskningsdagene i går tok førsteamanuensis Egil Ertresvaag ved Høgskolen i Bergen et førtitall interesserte med på byvandring i Bergen sentrum. Hensikten var å vise den voldsomme modernisering av sentrum fra 1850 til 1940.

- Før den tid ville en bergenser fra 1200-tallet kunne kjent seg godt igjen i sentrum seks hundre år senere. Trehusene ble stort sett erstattet der det gamle brant ned, fortalte Ertresvaag.

Men fra 1850 måtte trehusene vike for større forretningsgårder og kontorblokker. Vannforsyning og elektrisitet sørget for at Bergen ble en lysere og renere by. Et helt nytt apparat med reguleringsplaner og arkitekter skapte rette, brede gater og nye praktbygg i ulike stilarter. Fra 1850 til 1900 vokste Bergen fra vel 20.000 til 70.000 innbyggere.

Første arbeiderstrøk
Ertresvaag starter vandringen på Festplassen, der den nye utviklingen skjøt fart etter brannen i 1855.

- Den gang lå Smålungeren der som en stinkende pøl, fikk vandrerne vite. Vannet ble oppmudret og fikk kaianlegg der små dampbåter etter hvert gikk i faste ruter ut strømmen til Store Lungegårdsvann, til Laksevåg og resten av den store verden.

I 1851 kom den første Nygårdsbroen som en ny innfartsåre til sentrum. Denne satte for alvor fart i utviklingen på nordsiden av broen. På Nedre Nygård ble byens første arbeiderstrøk bygget. I grå steinbygninger over tre-fire etasjer bodde arbeiderfamiliene trangere enn noen andre steder i byen.

- De hadde den høyeste botettheten målt i kubikkmeter tilgjengelig inneluft pr. familie, kunne Ertresvaag fortelle.

Arbeiderne jobbet i den nye industrien, på kaiene og senere også på jernbanen.

Etter hvert legger heller ikke myndighetene skjul på at de nye bydelene «bemannes» med ulike sosiale lag. I en reguleringsplan fra 1868 står det helt klart at dette er et arbeiderstrøk.

De rikeste på toppen
Med industrien, nye næringer og liberale yrker vokste også en ny middelklasse og overklasse frem. Dette ble veldig synlig oppover Nygårdshøyden. På 1880 og 1890-tallet begynte fiffen for alvor å klare oppover høyden.

- Jo høyere en kom, desto større ble husene. Og helt på toppen havnet de aller rikeste i de største villaene, forteller Ertresvaag.

Den samme utviklingen kan man til dels se nedover mot Møhlenpris på den andre siden. Den nederste delen av Møhlenpris, som ble bygget etter bybrannen i 1916, ble også et rent arbeiderstrøk.

Umulig å finne frem
Før 1850 var det ingen gatenavn og husnummer i byen. De første turistene som kom hit tidlig på 1800-tallet, beskrev Bergen som en «trivelig vrimlende maurtue som luktet ille og var umulig å finne frem i».

Men i 1852 etablerte kommunen en gatenavnkommisjon. Da den leverte sin innstilling fem år senere, fikk mange av dagens kjente gater sine navn. Og en rekke mannlige helter ble foreviget.

Egil Ertresvaag vil gjenta denne byvandringen tirsdag kl. 17.00.

Siste fra Lokalt

Nå melder de 18 grader
og strålende sol i Bergen

Værmeldingstjenestene Yr og Storm er ikke enige om solens rolle i påsken.

Her padler han rundt
for å lage stier til sjøs

De siste tre årene har Kyrre Flotve (35) padlet Sotra rundt for å merke opp stier til sjøs.

o Havnet i koma da gassflaske
eksploderte - nå får han bot

Gassflasken eksploderte og mannen ble alvorlig skadet.

Søket etter mann i
60-årene avsluttet

- Vi regner ikke lenger med å finne ham i live, sier politiet.

Dette brevet gjorde
NHH-toppen rasende

Måtte betale gebyr for å få tilbake sine egne penger. - Et eksempel på finansnæringens grådighet.

Ronnys bestevenn
forsvant på fisketur

Han skulle egentlig ha vært med på turen.

Bilder

JO HØYERE, DESTO RIKERE: Utbyggingen av Nygårdshøyden på siste halvdel av 1800-tallet viser hvordan ulike sosiale lag søker sammen. Jo høyere man kom på høyden, desto større var velstanden, kunne førsteamanuensis Egil Ertresvaag (rød jakke med ryggen til) fortelle. FOTO: oddleiv apneseth

GATENAVN: Før 1850 var det ingen gatenavn og husnummer i byen. I 1852 etablerte kommunen en gatenavnkommisjon. Her tar Egil Ertresvaag byvandrerne med opp trappene mot Johanneskirken. FOTO: oddleiv apneseth