Istedenfor å gjøre karriere som musiker, serverer Andreas Ansok gourmetmat seks kvelder i uken.

— Arbeidsdagen på 12- 13 timer føles ikke så ille når fornøyde gjester takker for maten, sier han.

Som ung spilte han fele og drømte om en å bli heltidsmusiker. Han søkte seg inn på musikk og drama, men karakterene var ikke gode nok.

Da han isteden kom inn på kokkelinjen, ga han seg med felespilling.

— Jeg fant fort ut at det var matlaging jeg ville drive med. Jeg har tidligere alltid hatt gode kokker over meg, og det inspirerer meg selv til å bli god. Ingen slang dritt til meg i min læretid, så jeg har ikke behov for å behandle andre dårlig på kjøkkenet.

— Dager som strekker seg over 12 timer og jobbing hver eneste helg, gjør at vi må jobbe godt sammen. Alle kokkene her har lang erfaring. De kommer med innspill til forbedring og har ønske om å prøve ut nye ting med de beste råvarene man kan få tak i.

Hver dag med nye gjester og nye ønsker gjør jobben hans interessant. Servitører som brenner for god service, og kan vin, er også viktig for trivselen på arbeidsplassen til Andreas Ansok.

— Sjenert som jeg alltid har vært, har jeg holdt meg i bakgrunnen. Likevel plager det meg ikke at jeg faktisk står på utstilling i et åpent kjøkken med store vindusflater mot gateplan.

Andreas Ansok gikk til privat fiolinlærer i mange år og ville etter hvert prøve å spille jazz. Læreren, som var fra Russland, mente han burde vente i ti år.

— Dermed fortsatte vi terpingen på russiske fingerøvelser. Spillegleden forsvant og jeg har ikke tatt i felen på mange år. Men når jeg hører god musikk, får jeg lyst. Så kanskje en gang prøver jeg igjen, sier Andreas Ansok.