Den skremmende lyden kviner fra kassettspilleren som lærer Kjell Gjønnes bærer frem og tilbake i korridoren utenfor klasserommene til 9. klassene.

Mye verre enn vekkerklokken, dette.

Dørene skvetter opp, og ut sluses elevene — med beskjed om å gå ryddig til bomberommet to etasjer under.

— Er det folk igjen i noen av etasjene? sjekkespør lærer Gjønnes når 170 14-åringer er på plass på linoleumsgulvet i kjelleren.

— Nei, rister de på hodet. Alle har skjønt alvoret. Har skjønt at det er krig.

Vel har de verdenskrigen på timeplanen denne uken, men dette stuntet kom like uventet som hin aprildag i 1940.

Møtt av Hitler

Igår var det 9. april 1940 på Slåtthaug. En slags.

Den spesielle dagen elevene har hørt nevnt så ofte, men som de kanskje ikke vet så veldig mye om.

Men nå vet de mer. Mye mer.

For i skolens bomberom ble de møtt av en viss Herr Hitler, som fra veggen tordnet ekstatisk mot dem og fortalte verden at det tyske folk trengte mer «lebensraum».

De fikk se Norge bli invadert og okkupert. Tyske soldater som marsjerte på norsk brostein. Høre Vidkunn Quislings forræderiske frieri til det norske folk. Om pressesensur, at frie valg ble forbudt og at radioer ble inndradd. At ingen kunne reise fritt. At det var rasjonering på mat og - ikke minst - at folk ble arrestert og sendt i fengsel og konsentrasjonsleirer.

At 20.000 nordmenn havnet på Grini, 9000 ble sendt til Tyskland, 1400 kom aldri hjem, fikk de vite.

Alvoret ség brutalt på. Her trengte ingen lærere si hysj, nei.

Rektor stilte opp

— Veldig spennende å oppleve hvordan folk hadde det under krigen, sier Camilla Eide Taule fra klasse 9B1.

— Vi har jo hørt om det, men ikke sett så mye før, supplerer klassevenninne Hilde Marie Flesland.

Senere på dagen fikk elevene oppleve rektor Rolf Isachsen troppe opp i klasserommene i morsk hatt og frakk, i rollen som nordmann som krevde at alle elevene fylte ut grenseboerbevis.

«Jødene» fikk en nifs J stemplet i papiret.

En anelse krig

Både Camilla og Hilde Marie er begeistret for opplegget ved skolen, over å få historien levendegjort på denne måten.

Med konkret utgangspunkt i et av krigstidens bolighus i Thormøhlens gate på Møhlenpris har elevene dannet familier og fått roller som jøder, nazister, «stripete» eller overklasse.

— Jeg er «stripete», forteller Hilde Marie. Camilla er overklassejente.

De har også fått autentiske krigsopplevelser fra daværende Møhlenpris-beboer Karen Stuhr. Og lærer Jakob Sandvik bekrefter at elevene tenner på et opplegg der de får leve seg inn i historien på datidens premisser.

Får roller

— Opplegget kalles Storyline, er utviklet av skotske skolefolk og innebærer både tverrfaglig samspill og aktiv medvirkning fra elevenes side, forteller Sandvik.

Aktiviteten på Slåtthaug er det ingenting i veien med denne uken. Det rollespilles og sketsjes og tegnes og klippes og lyttes og skrives.

På klassedørene henger BTs førsteside fra 9. april 1940, og i et monter ved inngangen finner vi en utstilling av krigsdokumenter. Her er Grenzzonenbescheinung, proklamasjoner, cellereglementer, rasjoneringskort og gamle aviser.

I det hele tatt.

Stemmen fra krigen

Når vi forlater skolen, hører vi en av krigens norskeste stemmer i et av klasserommene, fra en båndspiller:

«Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør».

Så nå vet elevene hvem Arnulf Øverland er også.

LÆRER OM KRIGEN: I bomberommet på Slåtthaug skole sitter elevene i 9.-klassene i alvorsfylt taushet og hører Hitler erklære krig mot verden.
Foto: Eirik Brekke