• Jeg måtte nesten hjelpe, sier en av redningsmennene.

— Jeg synes dette er en god historie. Selv i en travel hverdag, tar folk seg tid til å være medmenneske. Jeg hadde ikke klart meg uten hjelp, sier Svanhild Skagestad fra Godvik.

Torsdag i forrige uke skulle hun bare forte seg å handle middag på Meny i Dolviken da det gikk helt galt.

— Jeg gikk litt fort og kom sidelengs på risten, og den var glatt siden det regnet, sier Skagestad.

Sperret inngangen

Dermed falt hun så lang hun var og fikk seg et skikkelig slag i ryggen. En sykepleier kom bort og sa hun måtte ligge helt i ro, noe som ikke var et problem, siden Skagestad ikke klarte å røre seg i det hele tatt. Dermed ble hun liggende foran inngangsdøren i rundt 40 minutter i øsende regnvær til ambulansen kom.

— Jeg er jo over 1,80 høy, og lå rett utenfor inngangsdøren, så alle måtte skritte over meg når du skulle inn og ut av butikken. Det ble litt oppstyr, sier Skagestad med en latter.

— Tre menn tok seg tid til å stå med paraplyer over meg, selv om de helt sikkert hadde mest lyst til å komme seg hjem til middagen sin. De pratet med meg og prøvde å holde motet mitt oppe til ambulansen kom. Jeg er veldig glad for at det finnes slike folk.

Varm middag til pute

De ansatte på butikken kom ut med jakker og plast til å dekke over den uheldige kvinnen, og mens hun lå der kjente hun noe varmt under hodet mitt, i stedet for den kalde risten.

— Da spurte jeg «Er det middagen din jeg ligger på nå?», og det var det. Uff, da fikk jeg dårlig samvittighet, sier hun.

Mannen som ofret de varme raspeballene var Øyvind Kongsvik.

— Hun falt stygt, rett foran føttene mine, så jeg måtte nesten hjelpe. Det var guffent, hun kunne jo ha brukket ryggen, sie redningsmannen.

Han mener at de fleste ville stillt opp i en sånn situasjon.

— Alle som gikk forbi spurte om det var noe å gjøre, sier Kongsvik.

Vil takke

Den første ambulansen måtte omprioriteres, så derfor tok det såpass lang tid. Da den endelig var på plass, var det samlet seg så mange mennesker rundt den skadde kvinnen, at ambulansepersonellet hadde problemer med å komme frem med båren, forteller Skagestad.

— Dette er typisk Bergen. Hadde dette skjedd i Oslo, hadde jeg bare blitt ranet, mener hun.

Heldigvis var ingenting brukket, og nå er hun tilbake i jobb, selv om hun fremdeles er sterkt redusert.

— I ettertid har jeg tenkt at jeg har veldig lyst til å takke alle som hjalp meg. De brukte jo mye av sin ettermiddag på dette.

Øyvind Kongsvik fikk hun kontaktet i ettertid, siden hun hadde nummeret hans, men hun kunne tenke seg å få ordentlig takket de andre som hjalp også.