INGVILD BRÆIN

Vi som ikke deler en hverdag med småttinger selv, har kanskje vanskelig for å tro at barn har sagt alt det som står i disse «fra barnemunn»-bøkene. Men når Unni Lindell besøker SFO-barna ved Christi Krybbe skoler, får vi anledning til å se med selvsyn. Eller høre med selvhørsel. Lindell leser nemlig ikke fra sin siste bok «Krokodiller snakker ikke norsk» som hun er ute og lanserer, men stiller barna spørsmål, slik hun gjør når hun lager bøkene.

— Det er ingen vits i å lese opp dette for barn, for de synes jo ikke det er morsomt. For dem er det slik det er, forteller Lindell før seansen.

Dette er den tiende boken i rekken av Lindells «barnemunn-bøker». Den forrige het «Kjære Gud jeg har det godt, har du noe ull», og ligger fremdeles på bestselgerlisten i Norge. I Sverige selger bøkene (som vanligvis er forfattet sammen med tv-personligheten Mark Levengood) bedre enn Bibelen, sier hun.

Krokodillekjøtt i disk

Vanligvis intervjuer Lindell grupper på seks eller åtte barn, flokken i dag er atskillig større. Så hun ber alle rekke opp hånden når de vil si noe, og ikke snakke i munnen på hverandre. Barna er ivrige, men oppfører seg forbløffende eksemplarisk. Og det er sant at de svarer det utroligste, riktignok på det Lindell innrømmer er førende spørsmål. Men ikke mer førende enn de spørsmålene vi journalister stadig stiller folk helt uten videre.

— Hvorfor spiser vi marsipangris til jul?

— Fordi noen tror at grisen hører med i julen.

— Fordi grisen er litt hellig.

— I mitt land spiser vi couscous.

— Kan man spise krokodiller?

— De har solgt krokodillekjøtt på Safari! De lå i en liten plastikkpakke!

Når Lindell spør om Julenissen dør eller lever evig, svarer en jente:

— Nei, han lever hele tiden. Han kommer hvert år.

Men så repliserer en skeptiker fra bakerste benk:

— Han er død hele tiden, for han finnes ikke.

Han derre Judas

— Hvorfor er vi mer glad i å gi gaver enn å få gaver?

— Jo, fordi da kan vi føle oss glade på andres bekostning.

— Hvorfor går vi i kirken når det er jul?

— Fordi Jesus hang på korset, så falt han ned. Altså: han ble født, og så hengt opp på korset.

— Han ble vel ikke hengt opp med en gang han ble født?

— Han ble 25 år før han døde.

— Hvorfor hang de ham på korset?

— Fordi de ville ikke at noen skulle være guds sønn. Det var urettferdig.

— Var de sjalu?

— Ja, og det var han derre Judas som sa det.

— Hvorfor la de ham i en krybbe?

— På grunn av krigen ble han lagt i en kurv.

— Hvordan ser Jesus ut?

— Det er to Jesuser. Den ene heter Muhammed.

— Han har kort, brunt hår!

— Hva heter pappaen til Jesus?

— Gud!

— Josef!

— Noen andre måtte lage han, men Gud var faren.

Plutselig åpenbarer det seg en filosof i forsamlingen. Han forklarer saklig: - Vi gir jo ikke gave til Jesus, men til oss, derfor har alle menneskene på jorden bursdag på julaften.

En annen luring mener at Julenissen er både Julenissen og Påskeharen. Da sier filosofen alvorlig:

— Jeg har hørt påskeharens bankelyder.

VELOPPDRAGNE: Selv om iveren er stor etter å svare på Unni Lindells spørsmål, husker SFO-barna på Christi Krybbe å rekke opp hånden.
Brekke, Eirik