TRULS SYNNESTVEDT

Nitti år senere kan det for første gang fortelles at Bergen fikk Fløibanen gratis av tyskere som lurte seg selv for millioner av mark.

Historiebøkene forteller heller ingenting om at Fløibanene under transport til Bergen i 1917 hadde et halvt års gjestespill på et sidespor ved krigsfronten i Øst-Preussen.

Her er den ukjente og utrolige historien om Fløibanens ville ferd gjennom Europa før den havnet på skinner ved Vetrlidsallmenningen i august 1917. Helt gratis.

— Ja, historien er ganske utrolig og har aldri tidligere vært fortalt offentlig, humrer lokalhistoriker Jo Gjerstad. Han bekrefter at Bergen for 90 år siden fikk Fløibane-vognene fra Tyskland for slikk og ingenting, takket være smarte bergenske forretningsmenn.

Dessuten at de to vognene, som var bygget i Esslingen, under transport til Bergen gjennom Øst-Preussen ble hensatt på et sidespor ved verdenskrigens blodige slagmark og måtte etterlyses før de ble gjenfunnet og kom et halvår forsinket til Bergen etter turen fra Tyskland via Sveits, Tyskland på nytt, deretter Danmark, Sverige og Kristiania.

Oppsiktsvekkende er det også at de tyske mekanikerne som skulle montere maskineriet i Bergen, ble hentet opp av skyttergravene ved Østfronten og sendt til Norge, for at tyskerne skulle kunne innfri kontrakten med Fløibanen AS.

Fikk forbud

Men la oss ta det noenlunde kronologisk.

I 1912 var debatten om man skulle velge bane eller trikk til Fløyen det store folkelige diskusjonstema i Bergen. Faktisk en enda hetere debatt enn dagens bybanestrid.

En konsesjonssøknad var avslått i 1910, men i 1913 fikk Turistforeningen med 35 mot 21 stemmer bystyrets aksept for anlegg og drift av en elektrisk kabelbane til Fløyen.

Og mens verdenskrigen herjet i Europa gikk byggingen av baneanlegget sin gang i Bergen - og byggingen av vognene og maskineri utrolig nok sin gang i det krigførende Tyskland.

Men, skrekk og gru, da vognene og maskineriet var ferdig 1916, viste det seg å være utførselsforbud fra Tyskland.

Da var det at Hansa-direktør Waldemar Platou, som var Fløibanens styreformann, viste råd.

Via gode forbindelser i Tyskland klarte han faktisk å få tillatelse til at vognene kunne sendes til Norge, og i januar 1917 kom beskjeden fra Tyskland om at vognene var underveis på godstog

Funnet på et sidespor

Men så enkelt var det ikke. For jernbanevognene med fløibanene om bord kom ikke lenger enn til krigens front i Øst-Preussen.

I Fløibanens jubileumsbok «Til topps i 75 år» fremgår det at en av vognene som ble glemt på et sidespor i Danmark, først ble funnet etter «iherdig ettersøkning» og sendt videre til Bergen.

— Men andre kilder har flere detaljer, røper Jo Gjerstad.

Nemlig at toget med Fløibane-vognene forvillet seg inn i området ved krigens vekslende fronter i Øst-Preussen og i kaoset ble satt på et sidespor, der det først ble gjenfunnet måneder senere.

Derfor måtte en planlagt fløibaneåpning i november 1917 utsettes til januar 1918, da kabelbanen i et forrykende snøvær kunne åpnes med pomp og prakt og svinekoteletter.

Hadde fast pris

For Bergen ble vognhandelen med Tyskland en lykke, ettersom Fløibanens styreformann Waldemar Platou før krigen hadde gjort den genistrek å inngå en kontrakt med tyskerne på en fast sum i mark for vogner og det øvrige maskineri.

— Og da regningen skulle betales etter krigen hadde inflasjonen i Tyskland gjort marken tilnærmet verdiløs, og Bergen fikk vognene og maskineriet nærmest gratis, forteller Jo Gjerstad.

— Det forunderlige er at tyskerne ikke hevet kontrakten da de så hvor det bar hen, men det gjorde de altså ikke, legger han til.

Mens vi andre bare kan takke og bukke, 90 år senere.

SLUTTEN: Etter 36 år var det slutt for Fløibane-vognene som ble bygget i Tyskland under første verdenskrig. Her blir den ene av vognene tatt av skinnene i Proms gate i 1954.<p/> ARKIVFOTO: MORGENAVISEN
PRIMITIVE: Første generasjon Fløibane-vogner var relativt primitive, men gjorde likevel tjeneste fra 1918 til 1954.<p/> FOTO: K. KNUDSEN
REKLAME: En reklameplakat for Fløibanen fra begynnelsen av 1920-årene, noen få år etter åpningen i 1918. Både vogner og maskin var «gitt vekk» av tyskerne på grunn av inflasjonen i Tyskland under første verdenskrig.<p/> FOTO FRA «TIL TOPPS I 75 ÅR»
FØRSTE GENERASJON: Et foto fra Fjellveien stasjon et av de første år etter åpningen av Fløibanen i 1918. Det var denne vognen og en til som havnet ved krigsfronten i Øst-Preussen under transport fra Tyskland til Bergen vinteren 1916/1917.<p/> ARKIVFOTO: O. A. SVANØE