— Det har i lang tid vært snakket om at mange her i bygden har hatt kreft, sier Daniel Bruvik.

Hele sitt liv har han bodd i Austbygda, en bygd med rundt 100 innbyggere like ved Lonevåg på Osterøy. Gården har familien bygget selv. På nabogården bor besteforeldrene.

Det er lyder fra hvert rom av det store huset. I en sofa, foran en vegg med store barnebilder, sitter far Tormod Bruvik. For et halvt år siden fikk han påvist lymfekreft.

— Da kom Daniel til meg og spurte om det var noe vi kunne gjøre med at så mange i bygden fikk kreft. Jeg foreslo at han kunne starte en underskriftskampanje for å få kommunen til å undersøke det, sier Bruvik.

Den sommeren gikk sekstenåringen fra dør til dør blant den spredte befolkningen i Austbygda.

— Alle jeg møtte var positive og støttet kampanjen, sier Daniel.

HAR MELDT SEG: Osterøy kommune har bedt alle i Austbygda som har eller har hatt kreft om å melde seg. Tormod Bruvik har allerede vært hos kommunelegen og svart på spørsmål. - Det er viktig at vi får et svar, sier han.
FRA DØR TIL DØR: I sommer gikk Daniel Bruvik fra dør til dør for å samle underskrifter. - Jeg ville at kommunen skulle undersøke hvorfor så mange i kommunen fikk kreft. Alle jeg møtte var positive og støtten kampanjen, sier han.

Da Daniel hadde banket på alle dørene, kom det frem at 20 av 100 innbygger har fått kreft. Flere av dem er unge.

— Det er nok likevel tilfeller vi ikke vet om. Helse er jo veldig personlig, og det er ikke alle som vil snakke om sykdommen sin, sier han.

Kontaktet Kreftregisteret

I september fikk ordfører Kari Foseid Aakre (Ap) overrakt underskriftene, og hun ble overrasket over det hun så.

— Det var et skremmende resultat. Det har vært sagt at mange i den bygden har fått kreft, men jeg visste ikke at det var så mange. Jeg tenkte med en gang at dette må vi finne ut av, sier hun.

Tom Grimsrud, overlege ved Kreftregisteret, forteller at 20 av 100 er mange, om de også er unge. Grimsrud sier at Kreftregisteret jevnlig får henvendelser fra folk som mener det er kreftopphopning der de bor, eller på arbeidsplassen deres. Om kommunen ønsker å undersøke det, gir Kreftregisteret bistand om hvordan de skal gå frem.

— Utfordringen er å skille tilfeldige kreftopphopninger fra dem som har en felles årsak. For å få til det ser vi blant annet på aldersfordeling, hvilke krefttyper det er snakk om og den generelle kreftforekomsten i kommunen.

Kreftforekomsten i Norge kan variere fra område til område, viser tidligere undersøkelser. Andre undersøkelser har imidlertid vist at noen kreftopphopninger har en felles årsak.

— Det er mange eksempler på at opphopning av krefttilfeller har ført til identifikasjon av stoffer eller påvirkninger som har forklart kreftforekomsten. Dette gjelder faktisk mange av de kjente kreftfremkallende stoffene i arbeidslivet, sier han.

Spent på resultatet

Undersøkelsen på Osterøy blir ledet av kommunelege Anita Sørtveit. For en måned siden ba hun innbyggerne som har eller har hatt kreft om å melde seg.

— Når vi er ferdig med å samle inn informasjon, sender vi det til Kreftregisteret. Så vil vi sammen sette oss ned og se på tallene.

Hun kan ikke si når resultatet er klart, men forteller at det vil ta flere uker bare å gjennomføre undersøkelsen.

— Nå har vi holdt på en måned. I starten var det ikke mange som meldte seg, men det er blitt flere de to siste ukene. Til sammen har åtte personer meldt seg til nå.

Både Grimsrud og Sørtveit forteller at det kan bli vanskelig å komme frem til et svar i en bygd med bare 100 innbyggere.

På Bruvik gård er stemningen lettere enn den var for et halvt år siden. Tormod er kreftfri og har så smått begynt å ta opp igjen jobben som bonde. Han vokste opp på gården ved siden av og kan ikke huske at det var mange som hadde kreft da han var ung.

— Det ble aldri snakket om slikt da jeg vokste opp. Dette er noe som har kommet de siste årene, sier Bruvik.

Både han og sønnen er spent på resultat, men mest spent er Daniel.

— Jeg vil gjerne bo i Austbygda når jeg blir eldre. Da må jeg vite at mine fremtidige barn kan leve trygt her, sier han.