KJERSTI MJØR

Ved hjelp av et lite nålestikk og et spørreskjema håper en forskergruppe ved Universitetet i Bergen å øke kunnskapen om diagnosen ADHD hos voksne.

De skal lete etter biologiske markører på hyperaktivitet i blodprøver fra 500 pasienter i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Hensikten er å undersøke hvor viktig arv er for utviklingen av ADHD, og finne frem til bedre behandlingsmetoder. Studien varer i tolv år.

— Det er aldri gjort noe liknende i Norge før, sier professor Jan Haavik ved Institutt for biomedisin til BT.

— Pasientgruppen er stor, og behovet for ny behandling stort. Vi håper at dette forskningsprosjektet kan være et bidrag.

20.000 på Vestlandet

Bare på Vestlandet lever trolig 20.000 voksne med ADHD. Noen fikk diagnosen som barn, andre i voksen alder. Men mange har aldri fått noen diagnose.

Samlediagnosen ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) er først og fremst kjent fra barnepsykiatrien. Gjennom årene har det vært mange teorier og mye strid om tilstanden, tidligere kjent som MBD (Minimal Brain Dysfunction). Lenge trodde fagfolk at barn vokste av seg symptomene.

— I dag vet vi at minst halvparten av pasientene har diagnosen også i voksen alder. Men det har vært lite kompetanse og interesse for ADHD i voksenpsykiatrien, sier Haavik, som leder forskningsprosjektet.

Selv ble han oppmerksom på disse pasientene, da han for noen år siden begynte å arbeide ved det distrikts-psykiatriske senteret på Fjell.

— Jeg fikk mange pasienter med diagnosen ADHD. Jeg kunne lite om pasientgruppen, ble forvirret, men tok utfordringen: Hvorfor ikke prøve å finne ut mer?

Arv, miljø - eller begge to

Ved hjelp av blodprøvene skal bergensforskerne undersøke proteiner, DNA og gener som kan ha betydning for utviklingen av eller beskyttelse mot ADHD. Deltakerne blir også intervjuet om barndom og oppvekst, følelser og atferd.

— I dag er vi nokså sikre på at den arvelige komponenten er stor. Men også miljømessige faktorer kan spille inn, som økt risiko ved fødselskomplikasjoner, infeksjoner i nervesystemet og ugunstig oppvekstmiljø, sier Haavik.

Folk med ADHD er ingen homogen gruppe. Noen er rolige, andre rastløse og hyperaktive. De fleste har konsentrasjonsproblemer. Noen utvikler symptomer på angst og depresjon i tillegg.

Kriminalitet og rus

— Typisk for mange er at de skifter jobb og partner ofte. En del utvikler rusproblemer, og blir involvert i kriminalitet. Jeg har hatt pasienter som har sittet i fengsel det meste av livet. Mye kunne vært annerledes, dersom de var blitt fanget opp og gitt behandling, sier Haavik.

— Det finnes flere undergrupper av ADHD, og årsakene til tilstanden er sammensatte. Derfor er vårt håp å klare å skille ut flere av gruppene, slik at de kan få spesifikk behandling.

ADHD-foreningen i Norge mener det er viktig med mer kunnskap om årsakene til hyperaktivitet.

— Vi vet at ADHD dukker opp i visse familier. Helene Gjones doktorgrad fra 1995 viser at sytti prosent har diagnosen som følge av arv, sier assisterende generalsekretær Knut Bronder til BT.

— Å finne de biologiske markørene kan fortelle oss noe om risikoen for å overføre tilstanden til egne barn, og gi en større teoretisk forståelse av ADHD.