Nye analyser av delvise DNA-spor førte til at den 32 år gamle litaueren ble pågrepet og siktet for forsettlig drap på Monika Sviglinskaja (8). Sporene ble funnet etter at politiet fikk Folkehelseinstituttet (FHI) til på nytt å gå gjennom bevismaterialet i saken.

Men Ragne Kristin Farmen, som driver et konkurrerende institutt for DNA-analyse, mener FHIs DNA-funn trolig kunne ha blitt gjort lenge før.

— Hvis Folkehelseinstituttet hadde oppdatert analyseteknikkene sine tidligere, er det ganske god sannsynlighet for at de allerede i 2011 hadde kommet frem til DNA-profilen til mannen som i dag er pågrepet, sier Farmen. Hun er daglig leder det private DNA-instituttet Gena i Stavanger.

På pressekonferansen tirsdag fortalte politiadvokat Asbjørn Onarheim at FHI hadde kommet frem til nye resultater takket være forbedret analyseteknikk.

— Teknikken er nok ikke så veldig endret, den har vært der lenge. De bruker bare flere markører enn før. Da ser de på flere områder i DNA-et enn de gjorde første gang. Det er nyttig hvis DNA-profilen ikke er helt intakt eller er skadet. Jo flere markører man tester, jo større blir også delprofilen, sier Farmen, som har doktorgrad i DNA-analyse.

Fra 11 til 17 markører

Mens FHI-analytikerne før bare så på 11 områder, er nå 17 det vanlige.

Folkehelseinstituttet utvidet til 17 markører i begynnelsen av 2013, bekrefter Anne Bye Sandal i Kripos.

Selv vil ikke FHI bekrefte dette når BT henvender seg.

— Vi er sakkyndige i denne saken, og kan ikke uttale oss om verken enkeltsaker eller mer generelle ting, svarer pressekontakt Daniel Schimdt hos FHI.

De har derimot svart på kritikken fra Farmen før, i mai 2012. Da satte Politiforum søkelys på at DNA-instituttet Gena fikk identifiserbare treff i analyser som Folkehelseinstituttet henlegger, med utgangspunkt i en konkret sak om et biltyveri i Larvik.

På dette tidspunktet brukte FHI fremdeles bare 11 markører.

— Vi følger, i likhet med de fleste andre tilsvarende laboratorier, anbefalte retningslinjer og etablerte standarder utarbeidet av de europeiske samarbeidsgruppene EDNAP og ENFSI, i den hensikt å harmonere analysevirksomheten, og oppnå en enhetlig praksis for de ulike laboratoriene i Europa, sa Bente Mevåg til Politiforum i 2012.

Hun leder FHIs avdeling for biologiske spor.

— Disse ti markørene som gir individspesifikk informasjon, er derfor tilstrekkelig for identifisering i kriminalsaker, sa hun den gang. Hun presiserte at et nytt europeisk standardsett med fem flere markører ville bli tatt i bruk av FFHI i nær fremtid.

- Treg omlegging

Ifølge Farmen har det lenge vært vanlig å bruke flere enn ti markører i for eksempel Storbritannia. Gena har siden oppstarten av instituttet i 2005 brukt 16 markører, og har bistått politiet i analysetesting, forteller hun.

— Vi har fått i oppdrag fra tre ulike politikammer å analysere prøver på nytt der Rettsmedisinsk institutt ikke har funnet noen spor. Og ved flere tilfeller har vi da funnet spor. Det skyldes at vi kunne se på flere markører enn FHI. 11 og 16 markører er veldig stor forskjell, sier hun.

Hun mener oppgraderingen hos FHI har gått sent siden DNA-reformen i 2008.

— Jeg tenker at dette er nok ikke unikt for denne saken. Jeg tror det kan gjelde flere saker i Norge hvor man kan ha gå glipp av en del DNA-resultater. Men dette er blitt en politisk sak, sier hun.

- Tilgjengelig i Tromsø siden 2011

Thomas Berg er daglig leder ved rettsgenetisk senter ved Universitetet i Tromsø.

Selv om Universitet lenge har vært klar til å utføre DNA-analyser for politiet, har de ennå ikke fått lov til det av politikerne.

— Vi har hatt den nye teknologien tilgjengelig siden 2011, sier Berg til Aftenposten.

- Ville dere ha funnet DNA-profilen til den siktede om dere hadde fått prøven da?

— Det kan jeg ikke uttale meg om.

Men Berg bekrefter at ved å utvide antall markører, samt ved å bruke ny kjemi som har blitt tilgjengelig, er det blitt lettere å finne DNA-profiler nå enn tidligere.

— Det kan være at i denne saken var materialet akkurat ikke nok til å lage en DNA-profil av, men med de nye teknikkene er det akkurat nok, sier genetikeren.

Berg sier at i tilfeller med blandet DNA fra flere personer, vil den nye teknikken kunne føre til flere og sikrere treff.

— Når det går en stund kan også DNA brytes opp, blant annet om det har vært utsatt for sollys eller andre miljøfaktorer. Nå er det litt bedre sjanse for at dette ikke skal påvirke analysen, forklarer han.

- Burde Folkehelseinstituttet lagt om tidligere?

— For en så stor institusjon tar det lang tid å legge om. Jeg vet også at i europeisk sammenheng har de ikke vært veldig trege med å innføre de nye analyseteknikkene. Det er andre store aktører som også har brukt ganske lang tid.