Cruisetrafikken stuper og de som lever av turisme i et av Vestlandets fremste turistmål forbereder en sesong med mindre omsetning. I 2013 besøkte 170 cruiseskip den vesle fjordarmen med de høye fjellene. I år blir trolig tallet 135. Det er ventet 190.000 cruiseturister i år, mot 250.000 besøkende i 2013.

Samtidig hadde Flåmsbanen i fjor færre passasjerer. Og det som en gang var vakre bildemotiv i Flåmsdalen er katastrofeområder etter flommen.

Kien Mei Yuen fra Malaysia står på fergeperrongen med sine tre søstre og arbeidskollega Tay Mai Ling. Minigruppen på fem turister har hver sin gedigne rullekoffert. De kommer reisende på egen hånd og har selv satt sammen turen via nettet. De er kundene turistkontoret drømmer om.

De bruker mest penger. Og de reiser om vinteren, en periode det før var helt stille i turistbygdene langs vestlandsfjordene. Det er slike turister bransjen nå bruker store ressurser på å få flere av.

Julenissen i Rovaniemi

— Det fine er at det er god plass. Det er få passasjerer på toget, og ikke kø på turistattraksjonene. Vi får utfolde oss, smiler Kien Mei Yuen.

Rundreisen startet på Island. Videre til Finland og besøk hos julenissen i Rovaniemi. Så til Lofoten og nordlyset. Nå er de kommet til fjordene på Vestlandet. Først seilte de inn Nærøyfjorden med ferge, så overnattet de i hytte i Flåm, og deretter drar de videre opp Flåmsbanen på vei til Oslo.

I fjor sank antall reisende på Flåmsbanen til 705.000, mot 730.000 året før. Men i lavsesongen viser små tall økt trafikk:

I desember i år tok syv prosent flere Flåmsbanen enn året før, og passasjertallet endte på vel 4000 passasjerer. Januar viste en vekst på fem prosent, til vel 2800 passasjerer i lavsesongmåneden.

På lille nyttårsaften hadde Flåmsbanen 403 turister om bord. Om morgenen 1. nyttårsdag sto en gruppe med 50 asiatiske passasjerer klar på perrongen.

— Det er mange studenter som reiser på denne tiden. De feirer ikke jul som oss, men benytter fridagene til å reise rundt, sier lokfører Petter Bjørdal. Han gjør klar for dagens første av fire avganger fra Flåm stasjon. Venninnegjengen fra Malaysia er klar til påstigning.

Fra sesong- til helårsarbeid

Flåm Utvikling og Flåm AS tar nå små steg for å gjøre Flåm til helårsreisemål. For første vinter på mange år holder Fretheim Hotell åpent. Det gjør også Stalheim Hotel. Flåm Guideservice har utvidet virksomheten til å sy sammen flere vinterturer for enkeltreisende. Det er etablert en ny helårs bussrute fra Flåm stasjon til Stegastein - utsiktspunktet 650 meter over Aurlandsfjorden.

— Vintertrafikken på Flåmsbanen blir aldri noen gullgruve for oss. Passasjertallene er mikroskopiske sammenlignet sommeren, men vi må forsøke å få trafikken opp på et nivå som forsvarer helårsarbeidsplasser. Det vil bety mye for hele bransjen og bygden, sier Sivert Bakk i Flåm Utvikling.

Satsingen rettes mot utvikling av bedre bookingsystemer på nettet, markedsføring av weekendopphold, og spesielt mot kunder som kan nå Bergen med direktefly fra Frankfurt, London Gatwick flyhavn og Schiphol utenfor Amsterdam.

For mange skip samtidig

— Flåm bør ikke ha ambisjoner om å øke cruisetrafikken mer nå, men heller satse på en større spredning av anløpne slik at flere skip kommer før og etter toppsesongen. Det er også utenfor toppsesongen verdiskapingen av cruise er størst for Flåm, sier Sivert Bakk i Flåm Utvikling som er nøkkelorganisasjonen for cruisenæringen i Flåm.

Satsingen på vinterturister skjer uavhengig av nedgangen i cruisetrafikken.

— Nedgangen betyr at mange i næringen har nedjustert sine budsjetter for denne sesongen. Det er ventet mindre inntekter. Men vi har tross alt hatt en eventyrlig vekst de siste årene. Nå får vi stabilisering, og kanskje mer naturlige tall, sier han

Han er selv av den oppfatning at det enkelte dager i toppåret var for mange skip i fjorden på samme dag.

— Å ha tre skip inne samtidig er ikke ønskelig for noen og bør unngås. Men Flåm har mye å takke cruisetrafikken for. Den har vært den klart største bidragsyteren til at Flåm i dag er en bygd som har snudd en negativ utvikling på 1990-tallet til å være ei bygd der mindre aktivitetsbedrifter klarer å etablere seg. Folketallet øker og vi opplever press på barnehageplasser og boligmarked, sier Bakk.