— Det er best med en klasse. Vi får ikke så mange venner i en liten gruppe, mener elevene i klasse 7 C ved Olsvik skole i Bergen. Vi forteller dem om endringene som kommer. Elevene undres.

Skaper debatt

For det vekker debatt i skolen at elevene ikke lenger skal være inndelt i klasser. Klassen har lange tradisjoner i norsk skole. Alle har vi tilhørt en klasse og vet hva den har betydd for oss på godt og vondt.

Nå vil Utdanningsdepartementet med Kristin Clemet i spissen ha en annerledes skole. Departementet har foreslått at elevene i fremtiden heller skal arbeide i grupper. Gruppene skal ha en pedagogisk forsvarlig størrelse og også ivareta de sosiale formål. En kontaktlærer skal følge elevene og ha kontakt med hjemmene.

Forslaget om å oppløse klassesystemet er nå på omfattende høring både i grunnskolen og videregående skole. Opplæringsloven må endres om klassene skal forsvinne. For loven sier ganske klart at alle elever har rett til å tilhøre en klasse. Den sier og noe om at det ikke skal være flere enn 28 elever i en klasse på barnetrinnet og 30 på ungdomstrinnet. Har en førsteklasse mer enn 18 elever, får den en ekstra lærer.

Klasse 7 C har hengt sammen i seks år. Alle er venner. Klassemiljøet er godt. Bernt Ulstein har vært deres lærer hele tiden. Han forteller om godt samhold mellom elevene også i fritiden. Jentene spiller håndball, guttene fotball og basketball. De er spreke og kan gjerne gå lange turer.

Klassen best

— Vi har prøvd å være i små og store grupper, men liker best å være sammen med klassen, sier 7.klassingene. De har liten sans for endringsforslaget, men innrømmer at det kan være lettere å få hjelp i en liten gruppe. I heimkunnskap er det nødvendig med små grupper. Det ville blitt kaos om alle de 26 elevene i klassen skulle lage mat samtidig.

Fremtidens skole skal bli mer fleksibel. Det er alt blitt mer vanlig at elevene jobber i ulike grupper. De har prosjekt, arbeider på tvers av klasser og klassetrinn og bruker ofte mer enn en vanlig skoletime. Skoleklokken ringer ikke mer enn et par ganger dagen ved mange skoler.

Sikre trygghet

— For meg er det viktig å sikre elevene en trygghet og en tilhørighet. Det kan vi også ivareta i en ny modell, understreker rektor Lise Holsen Skei. Hun kan tenke seg å ha klasser som i dag, men organisere dem på andre måter. Selv kommer hun fra en fådelt skole og ser fordeler ved å ha elever med ulik alder i samme gruppe.

Olsvik skole hadde en klassestyrer for hver av de 30 klassene. På ungdomsskolen er ordningen utvidet med to klassestyrere for hver klasse. Skolen har i alt 60 lærere og for rektor er det et tankekors at bare halvparten er klassestyrere. Hun tror arbeidsmiljøet vil tjene på en bedre fordeling.

— Morgendagens skole vil bli annerledes. Om vi organiserer elevene i grupper på 10, 12, 15, 20 eller 28 elever, vet jeg ennå ikke, sier Lise Holsen Skei som mener fordelene er større enn ulempene ved å dele elevene i mindre grupper.