ROY HILMAR SVENDSEN

— Jeg trodde de skulle hjelpe meg å bli selvhjulpen, sier den 32 år gamle kvinnen fra Fyllingsdalen. Hun har en kronisk smertelidelse (refleksdystrofi) i sin høyre fot, og er avhengig av bil for å komme seg ut.

Da 32-åringen ble verre i april 2002, søkte hun Folketrygden om å få utbedret bilen sin. Hjelpemiddelsentralen mente det ikke var hensiktsmessig å utbedre den, og oppfordret henne til å søke om ny bil. I fjor vår ga Trygdekontoret grønt lys, og sendte bestilling på en ny Mercedes Vito.

Tålmodigheten slutt

Nesten to og et halvt år etter at hun sendte søknaden, venter hun fremdeles på å få en bil hun kan bruke. Imens er 32-åringen mer eller mindre låst fast til leiligheten sin.

— Jeg har forståelse for at slike ting kan ta tid, men nå synes jeg at jeg har vært tålmodig lenge nok. Slik det er nå, kommer jeg meg nesten ikke ut av døren, sier Bersaas-Nesse til BT.

Årsaken til rotet, er blant annet at Trygdekontoret i april i fjor tildelte henne en bil som allerede var gått ut av produksjon. I stedet fikk hun tildelt en Volkswagen Caravelle, som tidligst kunne leveres ti måneder etter vedtaket.

Dyrere ombygging

I tillegg krever bilen en betydelig og svært tidkrevende ombygging, før Christel Bersaas-Nesse kan ta den i bruk, og dette arbeidet vil medføre en betydelig egenandel.

— På grunn av den lange ventetiden, foreslo jeg å bestille en Volkswagen Multivan i stedet. Den kunne leveres med en gang. Multivan er riktignok en litt dyrere bil, men krever langt mindre ombygging.

Nesten lik pris

32-åringen viser frem en prissammenlikning fra Hjelpemiddelsentralen. I utgangspunktet er bilen 116.000 kroner dyrere. Når ombyggingen er tatt med i beregningen, er det kun ca. 32.000 kroners som skiller de to bilene.

— Prisforskjellen kan jeg betale selv, hvis det er problemet. Jeg skulle gjerne tatt imot en Caravelle også, hvis de bare kunne levert den rimelig kjapt. Det er lang kø for å få dem bygd om.

— Poenget er at jeg trenger en bil jeg kan bruke, nå. Jeg tror ikke Trygdekontoret skjønner hvor avhengig en del funksjonshemmete er av bil, sier hun.

Vil finne en løsning

Vanlig saksbehandlingstid ved søknader om bil, er åtte måneder. Informasjonsrådgiver Sissel Mæland ved Fylkestrygdekontoret sier det kan skje at slike vedtak tar lengre tid, dersom Trygdekontoret må hente inn ytterligere opplysninger, bilen må spesialtilpasses, søkeren ønsker en annen bil, eller andre uforutsette ting dukker opp.

Mæland vil ikke kommentere enkeltsaker, men uttaler på generelt grunnlag:

— Hvis en bruker ikke ønsker den bilen som er innvilget, kan vedkommende kjøpe en annen hensiktsmessig bil. Men da må vedkommende betale mellomlegget selv, sier Mæland.

— Nå har Bersaas-Nesse vært uten en brukbar bil i snart to og et halvt år. Vil Trygdekontoret foreta seg noe for å få ordnet opp?

— Hvis hun tar kontakt med oss, skal vi sette oss ned sammen med henne og å prøve å finne frem til en løsning. Jeg kan ikke love noe, men vi ønsker å være så fleksible som mulig. Vi pleier å prioritere saker som har versert så lenge, sier Mæland.

UBRUKELIG: I april 2002 søkte Christel Bersaas-Nesse om å få utbedret sin gamle Ford Transit, som gir henne smerter i rygg, skulder, nakke og i foten. Trygdekontoret slo på stortrommen og innvilget henne like godt ny bil. To og et halvt år senere er det likevel den ubrukelige Transit'en som står nedenfor huset.<p/>FOTO: VEGAR VALDE