— De fleste sykehjem jeg kjenner til er forferdelige. Jeg skal ikke ende livet mitt på et slikt sted, med ledninger ut og inn av kroppen, sier nederlandske Zijdeveld bestemt.

Norgesvennen er på et av sine mange årlige besøk på hytten på Sotra. 70-åringen stråler når han snakker om gleden over den frodige vestlandsnaturen. Men selv om helsen er god og pågangsmotet stort har nederlenderen lagt detaljerte planer for hvordan han skal dø når den tid kommer.

Zijdeveld har blant annet skrevet et brev til fastlegen der han forteller hva han ønsker i avslutningen av livet, og han har informert sine nærmeste om det samme.

Kjemiske stoffer hjemme

Å få bestemme over sin egen død er så viktig for sivilingeniøren at han har skaffet kjemiske stoffer som står klare hjemme i Nederland i tilfellet legene skulle svikte når det blir alvor.

— Jeg har de kunnskapene som trengs til å dø smertefritt for egen hånd, sier 70-åringen.

Chris Zijdeveld tok kontakt med Bergens Tidende etter å ha lest artikkelen som handlet om at få nordmenn får muligheten til å dø i sitt eget hjem. Undersøkelser viser at Nederland er langt flinkere til å legge til rette for pleie i livets sluttfase utenfor institusjonene.Zijdeveld tror at en av årsakene til dette er at nederlandske leger er mer fleksible og blant annet legger til rette for aktiv dødshjelp. Dette gjør at pasienten og de pårørende slipper den siste, smertefulle fasen. Noe som kan skremme mange fra å ha syke familiemedlemmer hjemme.

— Norge er et fantastisk land på mange måter, men dere har et veldig bokstavelig forhold til lover og regler. Jeg tror det hadde vært bedre for alle med litt videre tolkninger, sier Zijdeveld.

Ønsker verdighet

Selv har han vært vitne til at både foreldre og svigerforeldre har fått aktiv dødshjelp. Det har ifølge 70-åringen vært gode opplevelser.

— De har dødd med verdighet i sine egne hjem. Barn og barnebarn har stått rundt sengen, og situasjonen har vært høytidelig og flott. Jeg synes det er fantastisk å ha muligheten til å slippe den siste lidelsen som mange går gjennom, sier Zijdeveld.

Selv har 70-åringen ingen barn, men konen er godt informert om hvordan han ønsker å avslutte livet. Også hun vil ha aktiv dødshjelp. Chris Zijdeveld sier at han har en lavere grense for hva han kan tåle av fysisk og psykisk handikapp før han vil dø enn det konen har.

— Krykker er det meste jeg kan tåle. Jeg vil også kunne se og høre, sier han.

— Noen hevder at muligheten til aktiv dødshjelp fører til at eldre og syke føler seg presset fordi de ikke vil ligge samfunnet til byrde. Hva tenker du om det?

— Jeg har ingen tro på den teorien. Aktiv dødshjelp handler ikke om å ligge andre til byrde. Det handler om retten til å bestemme over sitt eget liv, understreker han.

Fylkesleder i Hordaland KrF, Pål Kårbø, er enig i at hver enkelt av oss har ansvar for sitt eget liv. Men der stopper også enigheten. Kårbø håper at Norge i overskuelig fremtid holder fast på motstanden mot aktiv dødshjelp.

— Utgangspunktet vårt er å ta vare på individet fra unnfangelse til naturlig død. Aktiv dødshjelp er ikke en naturlig død, og man kan spørre seg om pasienter i livets sluttfase i det hele tatt er i stand til å vurdere noe slikt, sier han.Kårbø mener det viktigste er å fokusere på livshjelp.

— Det handler om god smertelindring og oppfølging når døden nærmer seg. Å ta døden på alvor er viktig, men vi skal ikke fremskynde den, sier han.