Bak dørene inn til gymsalen trenger det på. Akkurat som om det står et stort dyr og stamper og vil inn. De er utålmodige, elevene på Møhlenpris, for nå gjelder det å komme med i den aktivitetsgruppen de helst vil.

— Hallo, hallo, ungene må ikke få skrive seg på gruppene før dere har presentert dem, ellers blir det kaos, advarer forelder Thomas Høiseth før dørene slås opp. Det renner inn med elever i alle aldre, fra første til syvende klasse.

Køen foran internettgruppen fylles opp med gutter, mange av de yngste vil prøve seg i klatreveggen. Et par stykker har allerede klart å få på seg krone og kappe til kostymegruppen.

Devilsticks

Foreldrene lokker med pasta ravioli for dem som vil lage mat, robotlego og vanlig lego, maling med staffeli, toving, sjonglering og trylling, tromming og digital fortelling. Alt er ledet av foreldrene, bortsett fra trommingen og tryllingen hvor de har leid inn krefter utenfra.

Emil Thoresen fra 5. klasse sjonglerer elegant med tre devilsticks. Slike som de lager på sjonglørverkstedet, med materialer fra et sykkelverksted på Nygårdshøyden.

— Jeg har trent hjemme, svarer Emil når vi spør hvordan han er blitt så flink. Og Emil har hatt sjansen til å delta før, for i kveld er det fjerde og siste gang foreldrene holder åpen skole med en aktivitetsdag i uken. Og for at alle skal kunne være med har de skiftet dag alle de fire gangene.

— Det er tredje året at de har hatt så mange som tolv aktiviteter, forteller Mona de Lange, som sammen med Bine Lodden og Grethe Kvist står i spissen for aktivitetsdagene.

En felles puls

— Jeg har malt Venus eller Jupiter. Nikolai fra 2. klasse står ved staffeliet og arbeider ivrig med en stor sirkel. Da han var liten malte han masse, men nå blir det ikke tid lenger, for han skal spille play station, se på DVD og leke med lekene sine, forteller han.

Det er ikke vanskelig å finne trommegruppen. I dag er den større enn den noen gang har vært før, forteller Lars Kolstad de fjorten spente elevene som har benket seg i ring omkring ham. Her er elever fra første til syvende klasse, og så lille Adrian på ett år som også har fått lov å snike seg med.

Hadde alle vært så lærenemme som denne trommegruppen var det ingen sak Før det er gått ti minutter sitter de og trommer samstemt på de afrikanske trommene. De har funnet en felles puls. Chaka, maka, bow, bow, bow!

— Aaaa, sier Adrian fornøyd.