CARTAGENA, COLOMBIA, november 1985. Den fire år gamle jenten leker på stranden. Beveger seg og danser i takt med bølgene i strandkanten.

— Una ola, en bølge, ivrer Cecilia.

Mamma og pappa, Jorunn og Martin Brækhus, har ventet over to år på å få adoptere. Nå har de endelig kunne reise til Sør-Amerika fra Bergen for å hente datteren fra fosterhjemmet i Cartagena.

Noe av det første foreldrene fester seg ved og fryder seg over, er lille Cecilias rytmesans. Denne egenskapen skal komme til å bli verdifull for henne.

På en måte de aldri hadde forestilt seg.

Allerede før familien Brækhus drar fra Colombia gjengir Cecilia bergenssanger. Action og dramatikk står høyt i kurs i barneårene i Bergen. På første tur med ny dukkevogn synes hun det er morsommere å slippe den utfor bakken enn å trille den pent og pyntelig.

SANDVIKEN, februar 2009. Det er to og en halv uke til Cecilia (27) skal gå VM-kamp i proffboksing. Det er en risikofylt og rå kampsport, som til og med er forbudt i Norge. Spenningen bygger seg opp hjemme hos Jorunn og Martin Brækhus i Kirkegaten.

— Vi får en uro med en gang det nærmer seg kamp. Men vi kan ikke hele tiden tenke på hva hun utsetter seg for. Da blir vi utslitt, sier pappa Martin.

CECILIA VAR AKTIV i flere idrettsgrener gjennom oppveksten. Pappa ble glad da hun ville spille fotball i Varegg. Hun ble god og kom på kretslaget. Men en dag på vei til trening sa hun plutselig til faren:

— Jeg vil ikke spille fotball mer.

Foreldrene ble bekymret. Cecilia var 14 år, og de trodde hun ikke ville drive med noen ting lenger. De ble lurt.

For Cecilia gjorde det sånn at hun låste opp kjellerdø­ren og satte treningsbagen der. Hun klatret ned brannstigen, hentet bagen og gikk på kick- boksing. Slik holdt hun på i all stillhet i et helt år. Først 15 år gammel spurte hun om hun fikk lov å begynne med kampsporten, litt motvillig gikk foreldrene med på det.

DA CECILIA NOEN ÅR senere nådde må­let og ble verdensmester i kickboksing, proklamerte hun at hun skulle slutte. Mammas glede ble kortvarig:

— Hun kunne fortelle at nå skulle hun begynne med boksing. Jeg ble frustrert og sa: Hvorfor kan du ikke begynne med ballett i stedet?

Som amatørbokser tok hun både EM-gull og VM-sølv. Må­let var OL 2008. Men når boksekvinnene ikke fikk være med i Beijing, bestemte hun seg for å bli proff. Den lille beskyttelsen hun brukte i ringen som amatør, hjelmen, måtte bort.

— Da tutet jeg, sier mamma Jorunn.

— Det var ikke det vi helst ville hun skulle drive med. Men vi skal ikke styre livet hennes. Hun har stor glede av boksingen. Vi er imponert over det hun har fått til, sier pappa Martin.

Cecilia ville jakte det ultimate adrenalinkicket.

MELHUS, JANUAR 2007. I en kjeller under Rema 1000 er Cecilia i gang med proffkarrieren.

— Dra til henne! Det må hun tåle!

— Hun er kvinne, men ingen porselensdukke, for faen! Trener Helge Wærøy ber sitt mannlige proffhåp Andreas Evensen gyve løs på Cecilia. Det er ti dager før hun debuterer som proffbokser i sveitsiske Basel.

Det er her i kjellergymmen i Trøndelag hun skal bygge seg opp i en av verdens mest kyniske idretter. Her holder Stonehand Promotion hus, et lite, norsk proffmiljø styrt med entusiasme av Helge Wærøy.

I CECILIAS BOKSEVERDEN er det like viktig å bruke hodet som hendene, å være taktisk som rå. En god kamp, der hun danser unnvikende fra motstanderes slag, er taktisk og prikker inn treffere, det er kunst for henne.

Men nå er det rå­skapen som terpes.

— Jeg vet ikke om hun har skjønt alvoret, brutaliteten og villskapen som venter, messer Wærøy.

Det er trønderen som skal vise henne veien. Wærøy har vært gjennom både bipolar angst og hjerteproblemer. Han er tidligere fisker, kleselger, vinduspusser, musiker og telemontør. Han begynte å bokse og etter hvert bygge opp et eget boksemiljø. Wærøy har fostret mange amatørmestere i Norge på utradisjonelt vis. Nå ser han noe større.

En internasjonal slager i Cecilia.

— Gymmen vår i Melhus er like mye drømmenes teater som Old Trafford. Her har Cecilia alt hun trenger, mener Wærøy. Under Rema 1000 på Melhus?

— Drar hun til Tyskland, må hun vise seg frem på et saueskinn, fnyser Wærøy.

BASEL, 19. JANUAR. Det er dagen før Cecilia skal gå sin første kamp som proffbokser. Det er kaos og sirkus på Swissotel le Plaza. TV 2 vil ha «Skjønnheten og Udyret», Cecilia Brækhus og Nikolaj Valujev, sammen under et intervju. Den russiske giganten er 2,13 meter høy, nesten 150 kilo tung og får andre mennesker til å se ut som dverger ved siden av seg. Samtidig kommer mannen med verdens mest hårreisende frisyre forbi, Don King, og øyeblikket blir enda mer frikshow-aktig.

King er den som har fikset de største boksekampene i historien og har promotert store navn som Muhammad Ali, Mike Tyson og Evander Holyfield. Han har vært anklaget for drap og blitt saksøkt av flere boksere for angivelig å ha rappet enorme pengesummer fra dem.

Kongen av boksebusiness ser en dronning i Basel.

— So this is Cecilia, fine little devil. I am looking forward to great things for you. World Champion!

King sier «kvinner er egentlig skapt til å bli elsket, og ikke slått». Men utelukker ikke at han kommer til å satse på en «million dollar baby».

— Jeg er Don King, tror på Gud og kan fikse alt, sier den amerikanske kjendisen.

Latteren runger i hotellobbyen.

DET ER TUSENVIS av tilskuere på stevnet i St. Jakobshalle. Hjemme i Norge serveres Cecilia kamp som lørdagsunderholdning på TV 2. Hun vinner overlegent på poeng mot kroatiske Ksenija Koprek.

Hun ser inn i TV 2-kamera. Sier det er hennes livs største kick. Hjemme i Norge har 277.000 mennesker sett henne vinne på TV 2. I garderoben kikker hun seg i speilet. Kinn, nese og øyne. Like hel.

Trener Wærøy har jo sagt at hun skal ha samme ansiktet etter karrieren.

Han er oppglødd etter seieren:

— «Send me a tape,» sa Don King til meg etter kampen. Og han mener alvor og forretning, sier treneren.

AUGUST 2007. «Utbrent Brækhus gir seg i bokseringen,» skriver BT. Etter syv må­neder under Helge Wærøys ledelse, etter fire kamper og fire seire, kommer meldingen. Cecilia er lei bokselivet i kjelleren på Melhus.

Men ferdig? Tre må­neder senere annonseres hennes comeback. Hun blir lansert som «First Lady», den første kvinnelige bokser i Sauerland Events i Berlin. I januar 2008 er hun tilbake i ringen. Hun vinner tre strake kamper for Sauerland denne vinteren og vå­ren.

Det at hun la opp var et mellomspill for galleriet. Hun mistrivdes og ble nedkjørt i Melhus-kjelleren.

— Jeg måtte jobbe ved siden av. Fikk ikke lønnen jeg trengte. Det tok på. Det å trene forsvar var ikke tema på Melhus. Jeg bokset uten mål og mening, sier hun.

OSLO BOKSEKLUBB, juni 2008. Cecilia er en snartur i Norge for å spille inn TV-reklame sammen med den gamle tungvektsmester Steffen Tangstad. Hun skal videre til Florida for å bokse sin fjerde kamp for Sauerland. Cecilia er rikskjendis nå. Gjenganger i alle store TV-show på NRK og TV 2, i riks- og lokalaviser. Bare i mai omtales hun 129 ganger på norske nettsteder. Få tør sponse utøvere i boksing og klistre navnet sitt til den omstridte sporten. Men en kosttilskuddsprodusent har dristet seg til å støtte henne med 300.000 kroner i året. Cecilia ser i kamera. Ordene stokker seg. Hun sier samme setning om og om igjen: «Fø­ler du deg også litt mørbanket av og til?».

FORT LAUDERDALE, onsdag 18. juni 2008. Det er tre dager før Cecilia skal leve ut Amerika-drømmen i ringen. «King Arthur» Abraham, Sauerlands superstjerne og verdensmester i middelvekt, har trukket tysk TV, presse og stå­hei til Florida. Men det er ryddet plass til «First Lady» i rampelyset.

«King Arthurs pene ledsager», skriver Tysklands største avis Bild om henne. TV 2 har norske rettigheter til Cecilias kamper og vil lage sak med henne på båttur à la Miami Vice. Mørke skyer truer i horisonten og det tropiske plaskregnet passer ikke helt inn i manuset.

— Are you a boxer? spør båtfø­reren.

— Yes, sier Cecilia.

— You are the prettiest boxer I ever have seen.

— PARADIS! sier Cecilia om proff- livet i Florida. Solen er i ferd med å gå ned over stranden. Der står Cecilia Brækhus fra Sandviken. Som klippet ut av Sports Illustrated.

To TV-folk fra Tysklands største kanal ARD har tatt regien. De sprader rundt i badebukse og filmer. Produsenten skriker i vill begeistring i bakgrunnen. Han sier han aldri har sett et så godt fotolys før. Cecilia liksom-trener. Dropper boksehanskene i sanden og poserer som en modell.

— Pressestjernen, roper produsenten.

Tyskerne vil vise First Lady for første gang. Så mange som én million seere kan komme til å følge henne i USA-debuten. Den tyske verdensmesteren Regina Halmich trakk nær åtte millioner seere til sin siste VM-kamp. Sauerland tror Cecilia kan bli like stor. Tyskerne vil ha «sexy» bilder. Cecilia stiller opp på mye, men hun gjør ikke som VM-mester Regina Halmich og kler av seg for Playboy.

— Det har jeg gitt klar beskjed om. Men jeg kan stille til fotografering i bikini. På stranden der det er naturlig.

UTENFOR BAREN på luksushotellet en sen kveld står PR-sjef Heiko Mallwitz. Over en øl lufter han planene for Cecilia.

— Hun aner ikke hvor dyktig hun er foran kamera, sier han. Men Mallwitz på­peker at hun må lære seg tysk, at hun er for lat på skolebenken.

— Om ett år på denne tiden er jeg sikker på at hun blir verdensmester. Tenk om vi kunne dra henne med til Colombia, til byen der hun er adoptert fra, Cartagena, for å hjelpe foreldrelø­se og hjemlø­se. Historien vil selge i hele verden.

Mallwitz er ivrig nå.

— Og så kan vi invitere Mette-Marit og Haakon på stevne i Tyskland. Har du kontakter i den norske kongefamilien?

En ting er Mallwitz tydelig på.

— Blir Cecilia gravid, er karrieren over.

DET FALLER HARDE ORD på pressekonferansen før stevnet i Hard Rock Hotel & Casino i Hollywood, Florida. Cecilia Brækhus sitter fremme på podiet, som statist og kulisse ved siden av «King Arthur» og Sauerland-sjefene. På den andre siden brø­ler panteren Edison Miranda og hans folk. Det første mø­tet mellom armenskfødte Abraham og den colombianske gategutten Miranda i 2006 var Tysklands mest brutale boksekamp på mange år. Abraham brakk kjeven på to plasser, men sto 12 runder ut og ble omstridt dømt til vinner av VM-kampen.

— Ingen kan hjelpe deg denne gangen, husk å teite til skruene i kjeven, Abraham, freser panterflokken.

Til slutt får Cecilia Brækhus ordet. Aldri før har en kvinne fått slippe til i ringen i Hard Rock Casino.

— Det er første gang jeg er i Amerika. Fint å være her. Jeg lover en stor kamp.

HOLLYWOOD, Florida, 21. juni. Kampen. Speaker vektlegger at Cecilia har colombianske aner. Halve salen er innvandrere med samme bakgrunn. Cecilia har vunnet publikum før hun har slått et eneste slag. Nicole «Notorius» Woods ankommer ringen i en drakt i amerikanske farger. Mye glitter, lite stas.

Cecilia er i fø­ringen. Men i 3. runden faller hun for fristelsen til slåssing, og får seg en på kinnet. Det gjør vondt. Men Cecilia er lurere og vinner kampen klart på poeng. «First Lady» jubler hemningsløst for sin åttende proffseier. Hun måtte overbevise i USA, der mye av makten i denne sporten ligger. Veien mot tittelkamp kan nå åpne seg raskere.

På nettstedet Woman Boxing Archieve Network hevder Nicole Woods at hun fullførte kampen med brukket hånd. Det er det ingen som hø­rer noe om.

BERLIN, FEBRUAR 2009. Det er seks uker før Cecilias VM-kamp. Bilkø­en hun kjø­rer i durer inn i krysset - i over 60 kilometer i timen. Hun er ingen sinke og biter seg fast med en slitt Opel Astra som Sauerland har skaffet henne. Bergensjenten har vent seg til kontinental kjø­restil, og tar åpenbart større risiko bak rattet enn i bokseringen.

— Jeg tok lappen i Molde i fjor sommer. Hadde hjertet i halsen da jeg kom rett hit etterpå og bilene suste forbi i 250 km/t på autobahn, sier hun. Cecilia skal snart kjø­pe sin første bil for pengene hun tjener som proffbokser.

Hun er stresset nå. På vei til trening. Der venter Ulli Wegner. Trenerautoriteten forlanger tysk presisjon til hansketuppen.

WEGNER SKJELLER UT stjernen «King Arthur» Abraham, som er for sen til trening. Når Herr Trainer har ordet, holder åtte mannlige toppboksere og Cecilia pent kjeft.

— Dere må være sterke i hodet, roper Wegner. Flere av bokserne i Team Sauerland står overfor avgjø­rende kamper. Deriblant superstjernen, mangemillionæ­ren og verdensmesteren «King Arthur» Abraham - og Cecilia «First Lady» Brækhus.

Presset øker fra dag til dag.

Det trenes beinhardt. To økter, formiddag og ettermiddag, syv dager i uken. Cecilia sier det er psykisk tøft, det tæ­rer på aldri å ha fri. Hun har strevd en stund med å finne overskudd, med å bli vant til tysk arbeidsmoral og kadaverdisiplin.

ETTER formiddagstreningen haster hun hjem for å dusje. Det finnes kun én garderobe og én dusj i boksegymmen.

— For Sauerland har aldri hatt planer om å hente en kvinnelig bokser. Men jeg gjør det beste ut av det, sier Cecilia.

Hun ringer kjæ­resten Mats fra bilen og spør om han kan lage mat til henne. Det er bare tre og halv time til hun skal trene igjen.

Paret møttes gjennom venner for noen år siden. Han er daglig leder i et firma med base i Trondheim, men er ofte i Berlin og leiligheten de leier i Kantstrasse. Mats avlaster Cecilia og tar seg av henvendelser og sponsorkontakt.

— Jeg hadde ikke klart dette uten Mats.

— DET ER SÅ ROTETE her, ikke ta flere bilder, sier Cecilia til fotografen. Midt i intervjuet reiser hun seg, marsjerer inn på kjøkkenet, henter en klut og begynner å vaske i vinduskarmen.

Det er høyt under taket i leiligheten. Den er romslig, men enkelt møblert. I snart ett år har hun nå vært knyttet til en av Tysklands største promotorer. Cecilia synes Berlin er en kul plass å bo. Selv om det er lite tid til å oppleve alt byen byr på. Mediepå­gangen er stor, og hun sier ennå ja til nesten alt. I tillegg kommer oppdrag for arbeidsgiveren.

— Denne jobben tar hele livet, sier hun.

CECILIA VET IKKE hvor lenge hun skal bokse. Alt står og faller med VM-kampen i Kiel. Vinner hun, og det tyske folk tenner på henne, så kan pengene komme gjennom å forsvare tittelen noen år fremover. Hun kan leve av boksingen nå, men hå­per også å kunne legge seg opp noen kroner.

Boksing er farlig. Medisinsk forskning peker på risikoen for varige hodeskader. Det gjelder å ikke holde på for lenge, ta imot for mange slag, gå for mange kamper.

— Selvfølgelig er det risiko i denne idretten. Men jeg fø­ler ikke jeg tar større risiko enn utøvere i mange andre idretter. Tror ikke folk skjønner hvor mye arbeid som legges ned før kamp. Det skal mye til for at det skjer noe, mener Cecilia.

Hun fø­ler seg godt ivaretatt av Sauerland. Forteller at hun dopingkontrolleres.

— Jeg går også regelmessig til lege, tar prø­ver og skanner hodet. Jeg er mer sjekket enn vanlige folk. Må­let er å gå gjennom hele karrieren uten å bli knocket. Hun slår fast:

— Jeg har lært en ting, og det er at det ikke går an å være forsiktig nok i proffboksing.

VÆR VARSOM-ANTENNEN kobles ut når hun angriper rivalen i ringen. Der er det ingen etiske eller moralske sperrer som hindrer Cecilia. Må­let er det perfekte knockoutslaget.

— Å få inn en hard treffer er en fantastisk opplevelse ... eller, det blir feil å si.

Cecilia tar tenkepause. Retter seg selv.

— Når jeg ser motstanderen bli rystet, kjenner jeg en fø­lelse jeg aldeles ikke har til vanlig. Jeg fø­ler jeg får betalt for alt jeg har lagt ned i trening og sparring. Hun jeg bokser mot ønsker å gjø­re akkurat det samme, ryste meg.

TILBAKE I boksegymmen. Etter en halvtimes monolog skriker trener Ulli Wegner, sprutrød i fjeset:

— Feuer! Bokserne hamrer løs mot sekkene med slagserier i et voldsomt tempo, det knitrer som fra maskingevær. På veggen henger et av sportshistoriens mest berømte bilder av en seirende Muhammad Ali med motstander Sonny Liston i horisontalen. Ved siden av et like stort bilde av datteren Laila Ali, den største kvinnelige boksestjernen verden så langt har sett. Hun har gitt seg og er tatt av plakaten.

— Det som driver meg, er å bli bedre hele tiden. Til slutt skal jeg stå alene på toppen, sier Cecilia.

Når jeg blir truffet, er det et eller annet som skjer med instinktet. Jeg hører og ser mye klarere. Jeg er litt skadet, men samtidig klarere til å angripe. Det er det øyeblikket jeg er mest skjerpet.

Boksing er en av verdens eldste idretter. Olympisk idrett siden 1904. Proffboksing oppsto tidlig i det 20- århundret i Storbritannia og USA.

Forbudt i Norge siden 1981. Fire andre land forbyr idretten: Nord-Korea, Iran, Cuba og Island.

Senest i 2007 ville politikere i Frp og Høyre oppheve forbudet.

Norsk idrettsmedisinsk forening og de fleste andre medisinske miljøer er samstemt om at proffboksing innebærer risiko for hjerneskade.

I kveld er Jorunn og Martin Brækhus ringside i Kiel. De har sett de fleste av datterens kamper på TV.

— Det er jo en risiko ved det hun gjør, det er derfor jeg sitter her og er nervøs. Jeg synes det er nifst når hun bokser. Jeg må alltid ha et glass vin og mannen min å gjemme meg bak, sier mamma.

— Jeg tror mammaen holder en knapp på balletten ennå, sier pappa.

— Jeg er redd, men hun er tøff. Vi ser hvilken innsats Cecilia har lagt ned for å komme dit hun er og er veldig stolte av henne, sier mamma.

Foreldrene vet at datteren bare har seg selv å stole på under lyskasterne. Ansikt til ansikt med danske Vinni Skovgaard, som tenker på to ting: Å ryste henne. Aller helst slå henne i gulvet. Pappa Martin vrir seg i stolen.

— Jeg trener på å holde steinansiktet, sier han. Det er ikke lett.

— Fallhøyden er så stor.

Artikkelen ble publisert i BTmagasinet 14. mars 2009.

Jan M. Lillebø
Christiansen, Roar
Jan M. Lillebø
Jan M. Lillebø