Det kunne vært en vennegjeng eller en flokk barnehagebarn på tur. Men Cleo, Oda, Ludvig, Elise, Manuel, Sasha, Mai, Mystie og Ingrid går verken i barnehage eller på SFO. De er ni katter som er ute på sin daglige luftetur i skogen like ved stedet de bor, på Storhammeren i Fyllingsdalen.

Turleder er Toril Beate Nilsen (46).

Hun jobber som frivillig hos dyrevernorganisasjonen Kattens Vern. Nilsen har klart det mange katteeiere drømmer om å få til, men aldri lykkes med. Hun går tur med kattene, ikke bare med én, men gjerne med fem, seks eller inntil ti i slengen. Straks Nilsen kommer til senteret, stimler turkattene sammen foran utgangsdøren, mjauer, og vil ut.

Fuglene kvitrer, løvet er i ferd med å sprette, luften er fuktig, men solen titter frem bak gråværsskyer. Turværet er ideelt for katter den dagen BT har invitert seg inn i katteflokken.

— Cleo, Ingrid hvor er du? Oda med soda, Manuel, pusen, kom nå! Elise, Ludvig og Sacha, er dere der? Kom alle pusene, maler Nilsen med beroligende stemme og kattene hopper og spretter vekselvis i lett uryddig katteorden fremover stien.

A-laget

Puser på tur elsker små avstikkere på egen hånd. Like gjerne ti som en. Det kommer an på humøret til hver enkelt turdeltaker.

Jaktinstinkt og utforskertrang vekkes, straks en kattesnute får frisk luft. Turfølget er i utgangspunktet en rolig gjeng til katter å være. Til ære for BTs åpne kamera, har Nilsen plukket ut de beste turkompisene for dagens tur.

A-laget kaller hun dem, kattene som i den rette stemningen kan gå nesten som perler på en snor.

Individualister

Ingrid er den roligste. Hun lunter som regel i rolig tempo bak turlederen. Ingrid har fortid som innekatt og er i godt hold. Hun var på sin første tur i frisk luft i januar. Det er kanskje en del av forklaringen på hennes noe forsiktige og korrekte disiplin.

Men katter er individualister, og vet å sette sine egne grenser. Flere i følget har dessuten en broket fortid. I bakre del i rekken er disiplinen mer uryddig. Plutselig flerrer et iltert, kattefres gjennom luften. To av turgjengerne, Elise og May, er et øyeblikk kommet hverandre litt for nær, og nøler ikke med å si fra.

Kjent stemme

— De kjenner stemmen min. De kommer som regel når jeg roper navnene deres. Dessuten tror jeg at jeg er en tålmodig person. I alle fall når det gjelder katter, forklarer Toril mens hun setter seg ned på en stein.

— De pleier alltid å komme når jeg venter her, sier hun.

Og i løpet av noen minutter er rekken igjen såpass sluttet at følget kan fortsette nesten på en rekke.

Toril Beate Nilsens «catwalker» varer som regel en time.

Hver dag

— Vi går minst en kilometer sammen. Kjæresten min har målt avstanden med GPS, forteller hun.

Katt har stått øverst på ønskelisten hver eneste bursdag så lenge Toril Beate Nilsen kan huske. Men først i fjor gikk drømmen i oppfyllelse. Da ble Snøfte hennes etter hun kom i kontakt med Kattens vern. I fjor sommer tok hun noen av kattene fra dyresenteret for første gang ut på tur.

Siden har det blitt tur hver eneste dag i all slags vær.

Terapi

— Katter er fra naturens side utedyr. Turene bidrar til at de blir kvitt innestengt frustrasjon. Alle de 30-talls kattene som bor på senteret er hjemløse og skal omplasseres. Mange har vært svært forkomne og opplevd omsorgssvikt. Katter som får være med på tur, blir rolige og mindre stresset, mener Nilsen.

Turene avsluttes alltid med opptelling.

— Det har aldri skjedd at jeg har mistet noen. Litt venting er vanlig. Men de som har stukket seg vekk på veien, kommer alltid når jeg lokker, sier hun.

MUMM; MUMM..: Skogen er full av spennende lukter. Sasha elsker oppdagelsesferder.
RONALD E. HOLE