— Vi kommer ikke til å forfølge saken da Statens helsetilsyn opererer med en foreldelsesfrist på fem år, sier Helga Arianson, fylkeslege i Hordaland.

Cathrine Langfjell Torsvik vokste opp i et hjem i med rus og manglende omsorg. Familiens fastlege visste om pillemisbruket til Cathrines mor, men varslet aldri barnevernet. Etter at saken var på trykk i BT, har Fylkeslegen diskutert saken med Helsetilsynet.

— Hadde legen vært i virke i dag ville vi definitivt åpnet en tilsynssak. Slik saken fremstår er det liten tvil om at legen absolutt burde varslet barnevernet, og hadde plikt til det, sier Arianson.

Hun påpeker at formålet med tilsyn er å forbedre helsetjenestene, og at tilfellene som granskes skal ha en preventiv effekt.

— I og med at legen er pensjonert, vil ikke en granskning ha noen effekt for om legen gjør det samme igjen mot andre pasienter. Vi skal først og fremst hindre feil i fremtiden, og ikke straffe forhold som ligger tilbake i tid, sier hun.

- Burde fått konsekvenser

Politiinspektør Sidsel Isachsen ved Hordaland politidistrikt sier på generelt grunnlag at saker som dreier seg om helsepersonellovens paragraf 33 har en foreldelsesfrist på to år. Paragrafen handler om helsepersonells plikt til å varsle barnevernet ved mistanke om omsorgssvikt.

— Brudd på denne paragrafen medfører bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Det er strafferammen som avgjør foreldelsesfristen. Foreldelsesfristen på slike saker er to år, sier Isachsen.

Det viktigste for oss er at ingen opplever det samme som meg og min søster

I Cathrines tilfelle opphørte forholdet da legen gikk av med pensjon. Det er mer enn to år siden, og forholdet er derfor foreldet.

— Jeg syns saken burde fått konsekvenser selv om den er gammel. Men det viktigste for oss er at ingen opplever det samme som meg og min søster, sier Cathrine Langfjell Torsvik.

Hun og storesøsteren har nylig holdt foredrag for helsestudenter på Knarvik videregående skule, for å bidra til en holdningsendring.

— Jeg håper det i fremtiden vil være høyere terskel for å skrive ut sterke medikamenter som er avhengighetsskapende, og større fokus på behandling. Det burde også vært lettere for etterlatte å få informasjon om slike forhold og begrunnelse for legenes vurdering av overmedisinering. Vi har jo bare det vi har opplevd og en journal å forholde oss til, sier hun.

Apotekene skal varsle

Rundt 800.000 nordmenn får hvert år utlevert resepter på vanedannende legemidler, ifølge Helse- og omsorgsdepartementet.

— Det er ikke bare leger som skal melde ifra om vanedannende medisiner. Fylkeslegen får stadig bekymringsmeldinger for apotekene i Hordaland, sier Arianson.

— Vi er glade for at apotekene også har et ansvar. De skal gi beskjed når en lege skriver ut for mye medisiner, sier Cathrine Langfjell Torsvik.

Fylkesmannen kom nylig med en pressemelding der det presiseres at helsepersonells meldeplikt til barnevernet går foran taushetsplikten.

— Hvis barnevernet mener de ikke har fått nødvendige meldinger fra leger, bør de først ta dette opp direkte med den det gjelder. De har og anledning til å melde fra til oss, dersom det gjentar seg eller legen ikke er innforstått med meldeplikten, sier Arianson.

BT har på nytt forsøkt å få tak i den pensjonerte fastlegen, men vedkommende har ikke besvart BTs henvendelser.

7. DESEMBER: Cathrine valgte å fortelle sin historie i BTMagasinet. Saken har ført til debatt.