Cathrine Strøm-Erichsen står i ankomsthallen på Flesland og venter på mamma, slik hun har gjort mange ganger før. Flyet er forsinket, og det er tid til betroelser og hemmeligheter.

— Jeg har kjæreste. Faktisk har jeg nettopp fått en ny, sier Cathrine.

- Hva heter han?

  • Stig. Mamma vet det ikke. Jeg tror ikke pappa vet det heller.

Snakker om solen. Der kommer far. Flyet har nettopp landet, sier han, og de to får fart på seg. Like etter kommer hun de venter på ned trappen. Pelskledd og elegant. Folk snur seg etter den kjente toppolitikeren, men Anne-Grete Strøm-Erichsen ser bare datteren og åpner armene.

  • Cathrine!

Mamma er kommet hjem til jul.

«Ikke av denne verden»

Allerede på kafeen på flyplassen springer bomben over kaffekoppene.

— Stig? Hvem er det? Har du fått ny kjæreste, spør mor og blir avbrutt av far.

  • Cathrine, du er et råskinn. Tenk på alle de bristende guttehjertene...
  • Hvor holder han hus? I Bergen?
  • Jobber han?

— Hvor har du møtt ham?

  • Hva? Kjører han bil?

Cathrine gir seg ende over.

— Dere har jo aldri tid til å snakke. Mamma, hvorfor har du ikke spurt din datter? Og pappa - hvorfor har ikke du spurt din datter, sier 37-åringen anklagende, før kafébordet knekker kollektivt sammen i latter.

Hvert år blir 3-4 barn i Norge født med Prader Willis syndrom. I 1972 var Cathrine en av dem. Foreldrene merket med en gang at noe var galt.

  • Du lå i froskestilling og var slapp som en fiskepudding. Ikke tok du til deg næring, heller. Det var ikke mye liv i deg, sier moren og legger armen rundt Cathrine.

— Men veldig vakker var du. Helt nydelig. Det sa oldemor også: «Cathrine er så vakker, hun er ikke av denne verden», sa hun.

Meldte seg inn i Ap

Men hva var det med vesle Cathrine? Datteren måtte ha hjelp til alt, var mye syk og stadig innlagt på sykehus.

— Cathrine fikk absolutt alt. Infeksjoner, astma, epilepsi. Hun kunne ikke gå før hun var fire år, og Arve bar henne på ryggen overalt. Med et bilsete laget vi en trille hun kunne sitte i og en vogn hun kunne gå og holde i.

I den nye drabantbyen Fyllingsdalen, der vesle familien bodde på 70-tallet, var det ingen steder å trille den funksjonshemmede datteren. Det fantes knapt gangveier. Anne-Grete Strøm-Erichsen bestemte seg for å gjøre noe med det. Hun meldte seg inn i Arbeiderpartiet for å være med å påvirke. Slik begynte statsrådens politiske karriere.

— Vi fikk på plass gangveiene! I dag er det kjempefint å gå tur i Fyllingsdalen.

Diagnose i Sverige

Legene på Haukeland fant ikke ut hva som feilte Cathrine. I årevis dro familien forgjeves i skytteltrafikk til sykehuset for stadig nye prøver, utredninger og påkjenninger.

— Vi hørte til et stort sykehus, som ikke klarte å stille diagnosen. Det klarte heller ikke Rikshospitalet, og uten diagnose måtte vi ordne alt selv. Det var en stor påkjenning. Jeg håper virkelig at foreldre som får funksjonshemmede barn i dag får det lettere enn oss. Vestlund behandlingssenter var et lyspunkt.

Først da Cathrine var 7 år fikk foreldrene tips om en spesialist i barnenevrokirurgi i Uppsala. De bestemte seg for å dra, og den svenske legen stilte diagnosen på en halvtime:

Cathrine har Prader-Willis syndrom, som skyldes feil på arvestoffet på kromosom 15.

Bofellesskap og butikkjobb

Kjennetegn på tilstanden er psykisk utviklingshemming og lærevansker, fedme og et karakteristisk utseende.

— Etter at Cathrine fikk diagnosen, var vi litt lei oss en stund. Innerst inne hadde vi vel håpet at det skulle gå over. Samtidig var det veldig viktig å få noe å forholde oss til, for uten diagnose falt hun ut av systemet. Uansett var vi veldig glad for at det var vi og ikke naboen som hadde fått deg, Cathrine!

Trekløveret bryter ut i latter igjen.

I dag bor Cathrine i egen leilighet i et bofellesskap i Fana, og jobber i et butikkutsalg for yrkeshemmede.

— Det viktigste for alle mennesker er å ha et godt liv, og det har jo du, Cathrine. Hva er best med ditt liv? spør moren.

  • Jeg er veldig glad i jobben min og vennene mine og i mammaen og pappaen min og i hunden min...

Faren bryter inn igjen.

  • Mira? Det er jo min hund!
  • Hun er litt min og!

Cathrine er stolt av moren sin.

  • Mammaen min er rett og slett svært dyktig, men veldig travel. Flyr overalt og jobber med politikk. Jeg ser henne ikke så ofte som jeg skulle ønske.

På godt og vondt

Da Anne-Grethe Strøm-Erichsen ble heltidspolitiker i Bergen, jobbet hun helst med alle andre felt enn helse.

  • Jeg hadde så mye av det hjemme.

For første gang har hun nå helse som spesialfelt. Det skjedde etter at statsminister Jens Stoltenberg utnevnte henne til ny helse- og omsorgsminister i oktober. Dermed har hun også fått den største helsereformen i nyere tid - samhandlingsreformen - i fanget.

  • Mange gode ideer ligger der allerede, og nå er det min oppgave å realisere dem. Reformen skal gjøre det lettere å hjelpe folk gjennom systemet, og det er en stor jobb.

- Har du selv vært forbannet over helsevesenet?

  • Nei. Men jeg har vært oppgitt, fordi systemet for oss ble så tungvint, og vi var helt avhengig av helsevesenet. Men vi setter vår lit til at samhandlingsreformen skal skape en liten revolusjon, og få alle nivåer i helsevesenet til å samarbeide bedre.

- At du er moren til Cathrine, gjør det deg til en klokere helseminister?

  • Cathrine er en storforbruker av helsetjenester, og gjennom henne har vi vært gjennom det meste av helsevesenet, både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Klart at det er en utrolig god erfaring å ha med seg.

- På godt og vondt?

  • Det vil jeg si.
Odd Mehus