FINN BJØRN TØNDER

Fredag døde Schnitler etter langvarig lungesykdom på et sykehjem på Etterstad i Oslo.

Det meste av sitt voksne liv har Schnitler sittet bak lås og slå, dømt og sikret for en rekke gruoppvekkende saker som drap, drapsforsøk og voldtekt. Han ble løslatt ved en glipp i 1993 fordi påtalemyndigheten hadde glemt å reise ny sikringssak. Og forble fri de siste elleve årene av sitt liv. Han bodde hele tiden i kummerlige forhold i Oslo.

Carl Jacob Schnitler har vært herostratisk berømt, spesielt i fødebyen Bergen, siden tidlig på 1960-tallet. Mest oppsikt vakte den gruoppvekkende «Rita-saken» fra 1962. Den gjaldt mishandling og overlagt drap på en 15 år gammel jente i Bergen. Hun ble funnet i en kum i Munkebotn i 1963. I forbindelse med opprullingen av denne saken ble Schnitler da også dømt for voldtekt av en 12 år gammel jente i Steinsviken i Fana i 1962 og legemsbeskadigelse av en tilfeldig kvinne på Storetvedt i 1961.

Også på 1970— og 1980-tallet ble Schnitler dømt for drapsforsøk og flere voldtekter. Drapsforsøket skjedde under permisjon. Også på 1990-tallet var han siktet for frihetsberøvelse av en 11 år gammel jente, men saken ble henlagt.

Schnitler ble regnet som dataekspert, selvlært gjennom mange år bak murene. I motsetning til de fleste seksualforbrytere var han også en populær medfange, som hjalp flere av sine medfanger på rett kjøl etter soning.

Han kjempet også en hard kamp for å få bort stempelet han fikk gjennom flere av dommene, om at han hadde mangelfullt utviklete sjelsevner. De få som kom han nær har gitt uttrykk for at Carl Jacob Schnitler aldri forsto hvilke gruoppvekkende handlinger han hadde utsatt andre mennesker for.

Schnitler etterlater seg fire, voksne barn. To fra ekteskap før den første forbrytelsen. To fra et nytt ekteskap i 1978.

GÅTT BORT: Carl Jacob Schnitler er gått bort.

ARKIVFOTO: HÅVARD BJELLAND